gratis
Dagbok fra celle 6 avdeling A
<3
Kragerø fengsel <3
19.11.13
Hei, jeg er
en gutt på 26,5 år og
sitter i
fengsel, og i morgen har jeg
sittet her
13 uker i varetekt til nå,
og det er 3
uker igjen til rettssaken min,
og jeg
bestemte meg nettop for å "lukke
meg
inne" i 3 uker frem til rettsaken,
fordi jeg
blir så sliten av å forholde meg
til
"venner" på utsiden som svikter meg,
og jeg
flyttet nettop av egen vilje fra
avdeling B
til avdeling A pga noe som
rystet
hjertet mitt, men som jeg ikke
vil gå inn
på nå, men kanskje fortelle
mer om
senere, og jeg ønsker heller
ikke
fortelle hva jeg sitter for enda,
men altså,
på A er det enkeltceller
i
motsetning til B der det bare er
dobbeltceller,
og jeg har delt celle
med en
ålreit fyr i 13 uker minus
1 dag, men
altså, jeg trenger mer alene-
tid med meg
selv, og derfor "flyttet" jeg
til
avdeling A i dag. Jeg tenker bare
forholde
meg til de øvrige innsatte neste 3 uker.
side 1
Det har
vært stort sett motgang og bare
motgang de
siste 8-10 månedene, så jeg
vil
foreholde denne dagboken å skrive bare
mest vekt
på positive ting mens jeg nå
ønsker
skrive dagbok i 3 uker fra i dag.
Det som var
veldig koselig med overflyttingen
fra
avdeling B til A i dag var at flere
av de andre
innsatte gav meg ting som
"innflyttingsgaver"
da jeg tok over celle 6.
Jeg har jo
prata mye med de fleste på
avdeling A
fra før, for jeg har jo vært
med de i
timevis på verksted jobbinga
ofte hver
dag, og under luftinga hvor vi
spiller
volleyball og basketball og fotball.
Her er det
jeg fikk:
1 innsatt
gav meg 3 klementiner
1 innsatt
gav meg en stor plate helnøtt sjokolade,
og 1
innsatt gav meg en eske plommer,
- og nå
tenkte jeg å ta noen plommer
- og nå er
klokka 22:32:10.
20.11.13
klokka 00:02:32
I går under
luftinga i volleyball spillingen syntes jeg å se en
av de
kvinnelige ansatte skjule tårer. Kanskje på grunn av saken min.
side 2
Klokka
14:23:33
Nå ble de
nettop nysgjerrige her på hva jeg
drev å
skrev på. Det kom to andre innsatte
innom
rommet og var nysgjerrige. De er ikke
norske, de
trodde jeg skrev kjærlighetsbrev, men så
sa jeg det
var dagbok og at jeg skriver positive
ting. De
mente at jeg burde sende dagboken til
avisen
senere.
Klokka
14:29:43
Jeg fikk jo
pc på rommet mitt her i dag. Jeg
har ikke
satt den på ennå, men har koplet
den klar.
Først og fremst vil jeg bruke den til
å fortsette
å tegne dagens tegning hver dag,
som jeg nå
har gjort i 13 uker, det vil
si 91 dager
og 91 tegninger. Jeg prøver å
bare tegne
glade tegninger, men av og til
er jeg så
trist eller sliten eller begge
at jeg ikke
klarer annet enn å tegne en
trist
tegning for å uttrykke det. Men
selv om de
siste dagene trolig har vært de
tyngste med
hele oppholdet så langt så
har jeg
valgt å tegne positive tegninger
likevel, for
jeg har likevel innerst inne en
følelse at
livet mitt kan bli bra igjen .
Nå bestemte
jeg meg jo på innpuls å ta
denne 3
ukers fri perioden, og det føles
bra. Til
fordel for verden der ute
foretrekker
jeg nå å isteden å komme
nærmere inn
på relasjonene mellom meg
og de andre
innsatte, spesielt de som
ikke er
norske eller nordiske, for det gir
meg en
frihetsfølelse etter alle dårlige
side 3
assosiasjoner
fra mitt eget språk. I
forgårs
skrev jeg brev til en venn at det
ikke var
noen mulighet det kunne løse seg
på, altså
mitt innerstes mål, men like etter
jeg var
ferdig med brevet kom jeg på
en
mulighet. Jeg falt til ro med det.
Det
positive ved det er i så måte at
det vil
skje av seg selv, og at jeg
kan nå
tenke på andre ting i 3 uker.
Hm, akkurat
det føles veldig befriende når
jeg tenker
meg om. Tross den dårlige
nyheten jeg
fikk fredag 15.november på
besøket jeg
hadde mellom klokka 17:30 og 18:30.
Dog, jeg
var jo forberedt på at det sansynlig-
vis før
eller senere ville skje, og på
besøket hadde
jeg fra før forberedt en
lapp. Så
kastet jeg lappen bort til han og
hadde bare
lyst til å fortest mulig tilbake
til cella,
og da viste jeg også at de tre
siste ukene
ville bli tøffe. Det var altså
det som
skjedde på fredag 15.november, og
kan bli en
realitet likevel, som jeg ikke hadde
tenkt på
før. I går var det 19.november,
så perioden
15. til 19. november vil jeg tro
blir
stående igjen som de hardeste dagene på
denne 16
ukers ferden fra 21.august til
11.desember
i kragerø fengsel. I forgårs var
det 9 år
siden jeg første gang forsøkte ta
livet mitt
i 2004, og siden den gang tror
jeg det er
først nå at livet mitt for alvor
begynner å
bevege seg oppover. Tross den dårlige
nyheten jeg
fikk 15.november. Nå er det middag.
side 4
Klokka
15:02:17
Bare at
rett før jeg henter middag så ville jeg
bare forte
meg og skrive ned at under mine
analyseringer
av situasjonen min har jeg
kommet frem
til at jeg tror det går i mål
23.desember
i år, altså 12 dager etter
rettssaken,
og altså om 33 dager fra i dag.
Det er
forøvrig ingenting spesielt med 23.desember
i denne
forbindelse, jeg bare er veldig
overbevist
om akkurat den dagen. Punktum.
Nå går jeg
og spiser med de andre her. 15:08:09
Klokka
21:10:25
Veldig fin
dag i dag. Merker større avstand
til konflikten
og samfunnet utenfor. Det
er bra for
meg. Høydepunktet med dagen i
dag var da
meg og en romanier som
ikke kan
engelsk satt på tomannshånd og
spilte
kort. Han lærte meg reglene til
kortspillet.
Det var magiske øyeblikk. Er
glad i mennesker
jeg. I morgen er det
torsdag
tror jeg. 21:14:53
Klokka
21:44:16
Føler
situasjonen og statusen nå har potensialet
til å gjøre
meg veldig glad fremover, det er
nesten
skremmende å tenke på. Blæh. Det er
rart. Jeg
kom på at om allerede om noen
uker, ikke
så mange, så sitter nokk alle
som kjenner
til situasjonen og leser hver
sin bok som
jeg har laget helt selv,
altså:
denne spennende dagboken, så kan
alle for en
gangs skyld se meg innenfra. 21:49:02
Side 5
Klokka
22:17:48
Jeg
begynner og glemme tid og sted og
glemmer
stadig at jeg skriver dagbok
for jeg
legger det i en eske jeg har
her, og
hver gang jeg kommer på noe bra
og skrive
samtidig som jeg kommer på at
jeg skriver
dagbok så skriver jeg det
i dagboken.
Oi, nå kom jeg på at jeg
har glemt
hundebittet i høyre arm lenge,
enda jeg
fremdeles er øm og nummen
i armen
etter 13 uker siden jeg fikk
det dype
såret, i armen altså. Der
ser du,
dette er bra for meg. Jeg tenkte
på såret
senest i går da, men det føles
som
kjempelenge siden. På mandag hostet
jeg blod,
det er bare 2 dager siden ,
og det
føles også lenge siden. Føler
meg såå mye
beeedre enn i forgårs,
så dette
var magisk bra. Istad fikk
jeg en
klase druer av nabo her, nam!
Dette blir
en bok, hurra! Alle kommer til
å lese den
og oversettes til 180 land,
men jeg
leser ikke dagens aviser lenger,
jeg gjør
sånn at lokalavisen ender i cellen
min hver
kveld, legger dem i skapet og
sparer dem
til senere, så kan jeg se
i alle
avisene på en gang senere og
se om det
står om meg der, lese
masse
aviser på en gang, og brev. Men
nå skal jeg
droppe omverdenen en stund.
Tenke at
jeg vil ta vare på de andre
her. Jeg
trenger ingenting. Jeg trives
med å prate
med folk. Og en ting til. 22:33:11
Side 6
21:11:13
klokka 10:27:33
Haha, jeg
digger det her! Fremgangen er stor.
Nå har jeg
nettop hatt på musikk en liten
stund og
dansa rundt i rommet. Musikk kanal
på radioen.
Dere der ute kan bare se for
dere
hvordan jeg har det her, for jeg
har jo ikke
mulighet til å filme og ta bilder
for å sikre
gode minner, men jeg kan fortelle
om det, som
er en hobbyforfatter sin jobb.
I dag
morges var vi 4 norske og 8 unorske
på avdeling
A, men så dro han ene norske til
hovedstaden
i Norge og ble overflyttet til
fengsel
der. Han var den som har vært i
fengselet
lengst, så da rykker jeg 1 plass frem
i rekken.
Da er det vel igjen 3 stykker som
har vært
her lenger enn meg, slik at jeg er
den som har
vært her 4. lengst av 18 innsatte.
Og på A er
jeg den som har vært her nest
lengst.
Dessuten så flytta det en av de
andre
nordmennene på A nettop over på
avdeling B,
slik at da var det bare
meg og en
annen nordmann igjen på avdeling
A, sammen
med 8 unorske, og han andre
norske har
jo kun vært her noen dager, så
det blir
som meg og alle utlendingene, hehe,
de er greie
da. Men så varte det bare
en times
tid, fordi sjefen sjøl på avdeling
B,
romkameraten min fra rom 13 i 13 uker
som er
norsk, flytta over på avdeling A
nå. Så nå
blir det stilig her. Gode muligheter
for meg å
glemme verden der ute en
stund. Og
jeg tror folk der ute som kjenner
meg
skjønner at hvis jeg skulle få videre
Side 7
fengsel
etter rettssaken min 11.desember så
ser eller
hører ikke de mere fra meg og
får ikke
kontakt med meg, så hvis jeg
skulle få
for eksempel en måned til i
fengsel så kommer
alle som kjenner meg til
å sitte med
en klump i halsen i en
måned. Men
det kan ikke jeg tenke på her
fordi nå må
jeg unne meg selv bra ting og
tenke på
bra ting fremover! Jeg får omsider
sjansen til
å være meg og å utvikle min
unike
personlighet. 10:49:44
Klokka
10:57:25
Nå kom jeg
nettop på hva jeg skal skrive på
siste side
i denne geniale dagbok boken, jeg
kom på det
for under 3 minutter siden i
skrivende
stund. Fikk gåsehud av å tenke
på det.
Yey, så når du ser tall på siste
side i
boken vet du som leser at jeg kom på
det i dag
21.november 2013, hahh, jeg har
begynt å
komponere siste siden i boken allerede
i dag, i
hodet altså, siste siden skal bli
unik, du
trenger ikke lese den enda hvis
ikke du har
"tyvlyttet" fremover i boken da
jeg skrev
det her nettop, hvis du har unngått
det til nå
kan du gjerne spare den helt
til slutt. You are cool! 11:05:24
Klokka
11:08:44
Jeg føler
med mye av folket her inne. Dukker opp
tunge
skjebner her og der. Og i går sa han ene
til meg at han
fryktet Armageddon, eller altså
verdens
undergang. Jeg sa til han jeg tror på fred. 11:10:50
Side 8
Klokka
11:17:55
Heretter
bruker jeg svensk tekst tv til å
oppdatere
dato og klokkeslett i dagboken underveis
mens jeg
skriver, istedenfor norsk tekst tv.
Istad
kastet øynene mine innom noe på norsk
tekst tv
som hadde med mitt politidistrikt å
gjøre - jeg
så ikke hva det var, jeg bare så
det var
snakk om mitt fylke, og jeg kan
forutse det
er ganske kaos der nå, men
jeg trenger
friperioden min. 11:21:34
Klokka
11:39:18
Nå fikk jeg
dårlig samvittighet for det er jo en
norsk til
her og han har vært her lenger
enn meg, så
beklager jeg ikke kom på han i
farta. Så
altså, nå er vi 4 nordmenn på
avdeling A.
I går var vi 5. Det kom også en
ny romanier
hit til A i dag. Har jeg regnet feil
på hvor
mange unorske det er her? Men iallefall, jeg
vil
bestemme meg for at jeg fra nå ikke vil
røpe
statsborgerskap på de andre unorske her
foruten når
jeg skriver om de som er fra
Romania,
for det virker som et veldig fint
folk. De er
3 stykker nå, og det virket så
veldig fred
over det da jeg spilte kort med
han ene i
går. Det er jo en helt annen
kultur der
i Romania enn det er i Norge.
Han ene sa
til vaktene i går han kunne være
gangutt da
vaktene spurte han, og jeg sa
jeg gjerne
kan være hans assistent dersom han
trenger
hjelp, i og med han ikke kan verken
norsk eller
engelsk, jeg kan gjerne tenke meg å
vaske
gulvet når det trengs, gjerne daglig. 11:49:33
Side 9
Drikker te.
Lala, er i
så slapt og behagelig stemning. Har
ikke lyst
til å bli kjendis eller omtalt av alle
om det så
bare er positivt, jeg ønsker likevel
være så
anonym det lar seg gjøre i denne
situasjonen.
Og nå ønsker jeg holde all informasjon
om saken
min vekk fra meg og heller se på
den senere.
Jeg har veldig lyst på en fin
periode nå
her inne, verden utenfor er
så
stressende, og dette kan være siste
mulighet
til fred på denne måten.
Har ikke
lyst til å bruke tven så mye mer
fremover,
bare når den viser pc skjermen. Så
da har jeg
ikke annen klokke enn den som
er på pcen
så da kommer det kanskje
mer
ca.-tall fra meg istedenfor - slik det
var da man
var yngre. Nå er klokka vel
snart 3 og
det er snart middag. Har
hatt et par
fine timer nå.
Det er
veldig spesielt å være på enmannsrom
nå. Ønsker
du vite hvorfor? Det er som å samle
det beste
av to verdener på en gang med
kun en dør
imellom! Jeg vokste jo opp så
veldig
stille, og lærte å trives godt
alene
forran dataen med god hygge og
gjerne
pizzastykke og cola eller fanta-brus
på bordet
ved siden av, samtidig som jeg
hadde min
nysgjerrige nese rettet mot alt
det
spennende i data-verden. Spesielt med
tanke på
spill. Og da altså roen og trygghet man
følte i
eget selskap. Men så kom jeg jo inn
Side 10
i en mer
sosial verden etter at verden
mobbet meg
med at jeg var så stille. Og
flyttet meg
så mye ut av den "rolige enhet"
eller hva
jeg skal kalle det.
Altså, det
jeg vil forklare er at nå som
jeg har
flyttet over på enmanns celle så har
jeg alt
tilpasset meg så veldig i mitt eget
selskap
her, slik som nå for eksempel ligger
jeg jo
avslappet på senga med dyna og
skriver
dagbok mens jeg hører på musikk på
radio,
SAMTIDIG som jeg bare kan spassere
over
dørstokken (av metall) og ut i miljøet med
de andre
her og leve det sosiale livet
der. Det
vil si, ikke når døra er låst
da, da det
er innlåsingstid og på nattestid,
men da
trives jeg jo så i eget selskap
fordi det
er så mye trivsel jeg føler nå,
og om det
ikke er noe å finne på så
kan jeg jo
bare ta en kopp te og sitte
og slappe
av og tenke på de koselige
innsatte og
ansatte her, og nå hører jeg
på musikk,
men jeg må på do, straks
tilbake.
Doen er i rommet her.
Tilbake!
Tok litt saft også.
De prater
så mye på musikk-radio kanalen mellom
låtene, kan
de ikke bare spille musikk når
det tross
alt er en radiokanal for musikk?
Jeg er redd
for å bli kjendis.... jeg har lyst
til å
beholde det her: ro og fred.
Jeg vil
ikke bli kjendis, jeg vil skape noe. Det er
det jeg
vil. Skape. Bra bra bra bra. Leve livet bra.
Side 11
Jeg sitter
og føler meg nesten redd for
at
kjendis-tilværelsen selv, som om det
var en
person, at kjendis-tilværelsen selv
kommer
brasende inn på rommet mitt her
og fanger
meg i armer og ben og tvinger
meg til en
evig stressende tilværelse hvor
alle er
opptatt av absolutt alt jeg gjør, bare
jeg går på do
kommer det på tv eller
i ukeblad i
Australia og så videre. Jeg
vil ha
privatlivet mitt tilbake. Skjønner
du nå hva
jeg mener at jeg ikke vil bli
mest mulig
kjendis, liksom, men at jeg
vil ha en
rolig tilværelse. I want to
leave the spotlight now. Ok? Are you ok
with that or do you need a little second
to prepare me leaving the spotlight, just
thought this situation was so interresting
so you don't know what you should
do to replace the exitement with the
situation with something new? Go to your
friends and talk about happy times together,
you got friends, ok? And if you don't have
friends you can go to me, but stop bothering
me for no reason just because it is
"real dam fun", grow up, and be
happy like a child. My lifestory is no
reason for you to bother yourself.
Nå er det
middag her, tjohei! Takk for
du hørte
på. Everything
is good, you know?
Side 12
Nå er
klokka noe over 5 på ettermiddagen og
jeg tenker
sende side 1 og side 3 av dagboken til
lokalavisen
nå. I brev altså. Men jeg leser jo
ikke aviser
nå på en stund, men vil spare
lokalaviser
her til senere, bare legge de i skapet
mitt hvis
de andre her ikke skal ha de.
Åssen kan
det være så mye fine folk i fengsel?
Kjempekoselig
dag i dag, nå er klokka halv 10 eller
noe.
Hvorfor skal jeg se på klokka? Hva skal man
med tid?
Man lever for å ha det bra ikke
for å se på
klokka det er bortkastet tid
man heller
kunne brukt på å ha det bra
istedenfor
å stresse med å se på klokka
hele tiden!
Det spilles "Somebody I use to know."
på radio
her, og jeg pleide å kjenne tiden, men
nå kjenner
jeg den ikke lenger. Sola er rundt
omkring
jorda innimellom uten at jeg behøver
bry meg om
det fordet, time is time
and I used to know it but I do no more.
I believe in peace! Peace.
Jeg lærer språk her,
Saule betyr
Sol på Lithauensk og Spania
betyr Sove
på polsk, hvertfall sånn det
uttales,
men jeg får sove snart nå, men jeg
har jo all
tid i verden fordi jeg ikke teller
sekunder og
tid sånn andre teller penger. Jeg
synes
verden kunne vært uten penger. Jeg har lyst
til å
flytte til Romania, det virker så
bedagelig
når jeg ser hvordan de lever. Hele
europa sier
Romania er fattig land, men jeg
tror ikke
de bryr seg hva europa mener fordi..
fordi jeg
tror det er sånn. Jeg vil hvertfall dra
til Romania
en dag eller to hundre og tjueto, tjoho!
Side 13
Jeg har
bestemt at dagbok-boken min skal bli
så berømt
en dag (anonymt dog) at den blir
oversatt
til språkene det snakkes mest
her. På B
er det fremdeles bare norske.
Dette er
som utenlandsferie! Vekk fra kjipe norge.
Der ingen
bryr seg. Her bryr folk seg. Jeg vil sende
mer dagbok
ark til lokal avisen, to sider omgangen,
nestegang
sender jeg side 2 og 4 tror jeg, hey :)
Nå spilles
norsk sang i radio og jeg tenker bytte
kanal
derfor.
Sånn,
bedre.
Skulle ønske
verden kunne bli kjempebra kjempelenge,
og da mener
jeg leeeenge og kjeeempe veldig bra!
Jeg skal
lære masse om mennesker de neste 19 dagene
av
"utenlands ferien" min, this is good, saule saule
saule mi
casa amigo, comprende?
Nå har jeg
skrevet 7,5 side dagbok bare i dag, det
er bra,
fortsett sånn, feriefugl!
22.11.13
Nå er
klokka omkring 3 på dagen. Too much fun,
too less time to write diory! Nå fikk jeg
også nettop
bilspill til pcen min, så får
jeg litt
mer gjensyn med den gamle
favoritt
hobbyen min fra jeg var yngre: spill
på data! Da
får jeg tiden til å gå bedre
under
innlåsingsperiodene, og vil dessuten spille
med andre
her også. Vi har funnet opp Noshitland!
Side 14
Nå er det
langt ut på natten, jeg ser jo ikke på
klokka. Har
hørt på radio musikk en stund mens jeg
fant to
ytterligere av innleggene mine publisert i
lokal
avisen. Her er for øvrig resultatet av hva
vi laget
som nasjonalsang til Noshitland her i dag:
The Noshitland
Noshitland is no shit, man
you know it can be true
Noshitland is Noshitland
it's always there for you.
24.11.13
Nå har jeg
vært så mye med unorske de
siste
dagene at jeg plutselig snakker engelsk
med de
norske vaktene uten å tenke over
det.
Sendte side
2 og side 6 av dagboken til lokal avisen.
Nå har jeg
også digitalisert dagboken, altså det jeg
har skrevet
så langt, fordi jeg skriver det inn
på pcen.
Det er cup finale på tv. Jeg har
tjuvtittet
litt på norsk tv. Det er 4-2. Nå
snart
middag, klokka er litt over 2 på dagen.
Nå er det
kvelden igjen. Sitter å hører på musikk,
og ikke
helt vet hva jeg skal tenke på. Kanskje
jeg
begynner lese om barneoppdragelse igjen.
Side 15
25.11.13
Var på
verksted-jobbinga istad, skjønt det
ofte er mer
skravel enn jobbing. Lærte et
nytt ord på
Romania sitt språk: Sitt! Det betyr
"hold
kjeft", hehe. Eller altså, han sier det mer
som spøk og
flirer når han sier det, men jeg
er nok
iblant en skravlebøtte, eller snarere
kanskje
heller en skravlekontainer? Var ingen
norske
utenom meg på verkstedjobbinga i dag, vi
var 6
stykker, og 2 av dem kan heller ikke engelsk,
men jeg
prater med dem likevel, jeg, eller med
språket som
kalles kropsspråk eller bruker de andre
til å
oversette.
Sitter og
ser ut vinduet på rommet mitt. Rett
i
fjellveggen. Men det er jo litt vegetasjon og
planter
der, og vrir jeg hodet nok oppover ser
jeg masse
trær bak gjerdet. Fjellet fremfor meg
er
beskyttet med ståltråd-netting.
Jeg lå på
senga nettop og funderte over hvordan
ting kan
utarte seg fremover. Det er jo som å
tenke på
sjakk, og prøve å forutse forskjellige ting
som kan
skje, og forberede meg på hvordan
utgangspunktet
ser ut etter det og så videre.
Sendte brev
til arbeidsgiveren min i Skien og
skrev jeg
godt kunne tenke meg å jobbe noen
dager
mellom 12. og 21.desember dersom jeg
kommer hjem
etter rettssaken 11.desember. Og
så lurer
jeg på om det skjer noe "magisk"
23
desember, som er en mandag, og så ønsker
jeg lage
denne boken som julegave til alle involverte
Side 16
og gjøre så
de får den i postkassen 1.juledag.
Så kan alle
lese boken min i romjulen. Så, hei
på deg hvis
du leser boka mi i julen. Du er
bra!
Be prepared
- vær forberedt - på at jeg fra nå
av vil gå
mer inn på de forskjellige tingene
som har
skjedd siden nyåret 2013. Det begynte
med at jeg
på bursdagen til M.B. og K.V.N fikk
overført
122000 kroner fra nav, altså 4.januar, en
fredag, og
dagen etter så jeg det da jeg sjekket
saldo med
mobilen da jeg nettop var ferdig på
jobb den
dagen og holdt på å dette i
butikk
gulvet av overraskelsen. Men nå
ønsker jeg
ut i miljøet med de andre her
litt, dere
får høre mer om historien etterhvert.
Tar meg en
dusj og skifter sengetøy.
26.11.13
Ny dag, nye
muligheter!
I dag er
det handleliste og for første gang ønsker
jeg handle
for maks-beløpet.
Nå er det
ettermiddag. Fin dag i dag. Sendte et
dikt til
den andre lokalavisen vi har også. Et dikt
om vann. Og
et brev om situasjonen min til en
landsdekkende
avis.
Istad var
det Bingo for begge avdelingene, altså
A og B. Jeg
vant en gang. Vant en kvikklunsj for
å ha to
rader riktig. Tok en bit og knakk av
og delte resten
med noen andre, for jeg har jo
bestilt
masse sjokolade til i morgen. Vi spiste
også pizza
sammen her nå nettop. Den var god.
Side 17
27.11.13
Føler for å
fortelle om det spennende liv her
i fengselet
nå. Det er kvelden, og det var
jo
matbestillingsvarer i dag. Jeg satset jo
omlag hele
maksbeløpet på godteri og brus,
bortsett
fra en femtilapp eller lignende til
frukt og
grønt, mens altså ca. 600 kroner til
godterier
og brus, og prøvde få mest ut av
pengene,
ved å følge flere tilbud fra
tilbudslista.
Og jeg kalkulerte på kalkulatoren
på pcen i
går for å komme nærmest mulig
650 kroner
med de tingene jeg ville kjøpe,
og vet du
hva.. det ble 642,50 pluss at
jeg skrev
at resten kunne gå til smultringer
som var på
tilbud 2,50,- pr. stk. så det
ble 3
smultringer for tilsammen 7,50 kroner
og jeg
traff beløpet 650 kroner helt nøyaktig
og fikk alt
jeg skulle ha! Juhu! Eller altså
bortsett
fra de var tomme for ekstra tyggegummi melon,
men det var
egentlig unødvendig, for jeg
hadde jo
allerede tyggegummi lenger opp på
lista, 4
stk white tyggegummi, og de
fikk jeg jo
på beløpet, så det ble helt
perfekt!
Deler med de andre her, jeg bare
tenker at
650 kroner i matvarer på en
uke har jo
ti ganger mer verdi her inne
i fengselet
enn om jeg skal spare det til
jeg kommer
hjem igjen senere. Og jeg røyker
jo ikke, så
jeg får jo råd til mye mer
billigvarer
og tilbudsvarer enn de fleste
andre. Så
det er kjekt. Nå sitter jeg
med den
svære kassa på rommet. Jeg bestilte
jo blant
annet 12 liter brus og 5 red bull, hehe.
Side 18
Føler med
en av de andre her som dro for
å møte i
retten istad: ønsker han alt det
beste!
Føler jo en nærhet til folk når man
bor så tett
over tid og må få tiden til
å gå med
spill og prat og diverse.
Hadde et par
av de andre på besøk på rommet
mitt istad
da de spilte rally bilspill 2player
mot
hverandre på dataen jeg har på rommet
mens jeg
satt på andre enden av sengen og
ordnet
flere dikt og innlegg til avisene, og
nå skriver
jeg jo til flere aviser, og nå skriver
jeg over
sjokolade i skrivende stund, hehe. Det
ble litt
temaskifte midt i setningen, men
jeg fikk jo
mye sjokolade i dag også, på
bestillinga
fra i går, og jeg har vist gnidd
noe på
dagbok arket her ved et uhell,
hehe. S-en
i ordet "skrivende" ovenfor ble
skrevet på
sjokolade, hehe.
Men i dag
hadde jeg forøvrig et innlegg i
lokalavisen
igjen, ofcause, på side 2 av
avisen. Jeg
kalte innlegget "Empati?", og
jeg tror
det var derfor jeg plutselig hørte
henvendelse
at mamma, pappa og søster
ville sette
opp besøk til fredag, altså
overmorgen,
jeg fikk beskjeden istad, men
jeg sa nei,
og mamma, pappa og søsteren
min må jo
ikke ta det svaret for negativt,
men jeg
håper de forstår, og nå får jeg
også
muligheten til å "vinge ut" personligheten
min og være
Meg mens jeg er her, og vil bevare det.
Side 19
Merker at
de 3-4 dagene jeg unlot å se i
avisen
forrige uke ga meg en etterlengtet
form for
energi. Og på de dagene leste jeg
heller ikke
innkommende brev - og de har jeg
fremdeles
ikke lest - men jeg har jo to uker
til på meg.
Men altså, det var så befriende
å ta helt
fri fra alt. Jeg hadde rett før
sendt
ganske mange innlegg til lokalavisen,
og hadde
stor tro på at noen av innleggene
kunne dukke
opp de dagene, men jeg
bare la
avisen i skapet mitt hver av de
kveldene-
altså onsdag 20., torsdag 21. og fredag 22.,
og natt til
lørdag tok nysgjerrigheten overhånd
og jeg
leste alle avisene i ro og mak, og
jo visst,
jeg fikk innlegg både onsdag 20.november
og torsdag
21.november - jeg fikk dagens dikt
hver av de
to dagene og var stolt! Det var
en av de
norske som under luftinga tidligere på
dagen den
fredagen som ga tegn til at jeg
hadde fått
innlegg i avisen, og derfor koste
jeg meg
natt til lørdag med å lese dem.
Og det ene
diktet sendte jeg i dag videre til
landsdekkende
avis. Hun ene på kontoret skrøt
veldig av
diktene mine istad, og det er
koselig å
høre! For all post må jo leses gjennom
før de blir
sendt, og hun på kontoret sa
hun gledet
seg over å lese diktene mine.
Men altså:
tirsdag ettermiddag til natt til
lørdag
forrige uke var veldig befriende,
da la jeg
bare vekt på å være med de
andre i
fengselet - det var som et
ëtterlengtet
pusterom! Og jeg legger fortsatt
mest vekt
på å være med de andre her.
Side 20
Men de
dagene var det liksom så jeg fikk
hentet meg
litt inn igjen. Det har jo vært
så
stressende i månedsvis på månedsvis siden
våren og
nyåret at sjelen min blir jo omtrent
kvalt, og
så fikk jeg endelig fokuset helt
over på det
nære, det man har rundt
seg her og
nå, liksom. Og nå er det akkurat
to uker
igjen til rettssaken min 11.desember,
og hvis jeg
kutter helt forbindelsene med
alt på
utsiden i 2 uker, hvorfor skulle
jeg være
opptatt av hvordan ting utvikler
seg der ute
i verden - altså med henhold
til saken
min - hvorfor skal jeg være opptatt
av å
oppdatere meg fortest mulig? Nei,
nå kan jeg
vente kanskje 8-10 dager til med
å lese
innkommende brev, og ikke ringe noen
og ingen
besøk, så får jeg litt mer pause,
jeg trenger
det nå, om mamma og pappa
sier de er
slitne så kommer det faktisk til
et punkt
hos meg også hvor jeg trenger ny
energi med
fare for å falle sammen av
utmattelse
om man ikke får den energien
snart. De
dør jo ikke av å være bekymret
for meg,
men hvis ikke jeg tar vare på
meg selv er
det jo fare for min egen helse,
og psykiske
og fysiske form henger jo sammen,
og alt
presset folk tynger meg med trenger jeg
altså en
pause fra, den eneste som får
jevnlig
oppdatering underveis er du, kjære
dagbok!
Kjære kjære dagbok, du er så snill
og hører på
meg hva enn jeg vil uttrykke.
Og vil jeg
være stille skriver jeg ingenting
tingeling.
Nå vil jeg ta en potetchips, tjohei på deg!
Side 21
28.11.13
klokka 08:33:25
God morgen!
Fin dag så langt. 08:34:19
Nå er
klokka omkring 12, og jeg laget mitt
beste dikt
på engelsk så langt, og tenker
sende det
til begge lokalavisene på en
gang. Jeg
kalte diktet "Infinite Universe" og
det ble på
hele 25 linjer fordelt på 6 strofer,
med enderim
hele veien.
De maste på
døra mi her istad, hehe, altså
de andre
innsatte, de vil jeg skal ut i
miljøet med
dem, men jeg ville slappe av
litt først
på rommet. Jeg spurte dem
tidligere
om de ville gi meg et annet
kallenavn
til fordel for det jeg egentlig heter,
altså slik
at jeg kan føle enda mer avstand
til mitt
eget liv og oppveksten min, og
han ene
foreslo Pippi, og i Noshitland
som vi fant
opp gir de innsatte yrker til
seg selv,
slik som en er President, en er
"traktor
driver" en tredje er astronaut, en fjerde
er
"rally driver" og en femte er "taxi driver" og
en sjette
er bussinessman, mens jeg er
sjef på
Cafeteria, og kaller rommet mitt
for
"Pippis Cafeteria", og nå kjøpte jeg jo
så mye
godterier og greier forleden så vi
kan jo lage
matvarer som valuta og ha bytte-
handel som
det var et marked her. Og jeg
drakk jo så
mye te for å milne på halsen
etter
hosten min tidligere, så jeg har jo inne
rutinen med
å fikse termos med varmt vann
inn på
cella mi, så kan jeg jo servere til
de andre
som det var en bra cafeteria da vettu.
side 22
Noen hadde
laget skoleboller, og jeg fikk to
stykker.
Nam!
Nå er det
innlåsingsperiode, 2 timers tid frem til
det er
middag. Hva skal jeg finne på eller tenke
på? Har jo
laget omlag 10-12 nye innlegg til avisene
igjen siste
4-5 dager, så nå kanskje jeg kan ta en
pause med
det igjen og se hva som dukker opp
i avisene
og heller vente med å lage nye
innlegg til
neste uke. Jeg har jo noen bøker
her, men
det har ikke vært så lett å
få meg til
å lese etter den nyheten som
slo meg ut
og som fikk meg til å flytte
over på
avdeling A på enmanns celle. Dessuten
har jeg jo
omtrent lest ut bil-lappen boka
mens jeg
har vært i fengsel, har lest og
studert 200
sider og har 30 sider igjen men
de vil jeg
spare. Jeg har jo flere bøker her,
men ikke
noe som frister her og nå, bortsett
fra boka
jeg fikk fra familien om katten vi
hadde med
bilder fra jeg var yngre, så
tror jeg
tar frem den fra bokhylla her og
går noen år
tilbake inni meg. Det har jeg
lyst til
nå. See you
when I am back to
present time again!
Kjempegøy
på volleyballen i dag, laget jeg var
på vant
alle omgangene! 5-6 omganger eller
noe, hey!
Jeg fikk
dessuten innlegg i avisen i dag igjen,
da er jeg
oppe i 10 innlegg totalt iløpet av
fengselsoppholdet
så langt, huhei! Et innlegg om
å skaffe
bedre tv utvalg i fengselet.
Side 23
29.11.13
God dag!
Klokka er 11 på formiddagen og jeg
laget
nettop ferdig atter et dikt, hehe, det heter
"Gjennom
et gitter."
Har
forøvrig tenkt litt med meg selv og tror ikke
jeg ønsker
fortelle så mye om konflikten likevel,
altså
hvordan den har utviklet seg gjennom
våren,
sommeren og høsten i år, men bare
vil si at
det skjedde mye rart, hehe. Og jeg
vet jo jeg
ikke er perfekt - jeg er ikke feilfri,
men det
blir jo ikke bedre av ignorering og
overlegenhet,
bare for at de folka mener de
har bedre
liv og bedre jobber enn meg og
at jeg
liksom ikke er VERDT Å KASTE
BORT TIDEN
PÅ!? Jeg føler jeg kan få
til hva jeg
vil om jeg vil det, men vil
jeg det?
Nei, jeg vil ikke bli noen supermann
eller
verdenshersker, jeg vil bare være meg og
leve et
koselig liv, men det betyr ikke at
jeg synes
det er gøy når folk tråkker på
meg og når
folk oppfordrer hverandre til
å late som
jeg ikke eksisterer, da blir
jeg veldig
trist og lei meg, og synes folk
har
bedrøvet meg, skjønner du meg? Jeg liker
ikke å ha
uvenner, og hvis vennene mine
ikke setter
pris på meg, hvorfor skal
jeg klage
over å sitte i fengsel her det
er mye folk
å prate med som hører?
- og hvem
skulle klage over at de savner meg
når ingen
"venner" gjorde noe skikkelig tak for
å støtte
meg, bare står og ser på? Da kan
jo alle
takke seg selv for å være ignorante,
og ignorante
venner er ikke noe å samle på.
Side 24
Koselig
morgenstemning her med kortspill og
småprat og
diverse. Men nå er det
innlåsingsperiode
igjen frem til middag som er
klokka 2,
den er en time tidligere på
fredager,
nå er klokka straks 1.
De sa nettop
at advokaten min besøker meg klokka
2, men
egentlig har jeg ikke lyst til å snakke
med han nå
- jeg er ikke sur på han,
ikke
misforstå - men jeg har bare ikke behov
for å høre
hverken dårlige eller gode nyheter
utenifra.
Det er ennå 12 dager igjen til retts-
saken min,
og jeg har lyst til å beholde
den gode
stemningen jeg er i noen dager
til. Det er
så gøy å være med den
unorske
ungdom her og prate og spille volleyball
og fotball
og bytte godterier og brus og diverse,
jeg trenger
ikke ta inn over meg verden der
ute akkurat
nå. Advokaten sier sikkert at
alle hater
meg, og selv om han skulle
si det
motsatte, altså at alle elsker
meg - så
ønsker jeg ikke høre om det
nå fordi
det er gøy å leve livet her
inne. Folk
har knapt brydd seg om meg
i hele år, da
er det dårlig tidspunkt
å begynne å
bry seg nå, da kan folk
hvertfall
vente til 11.desember, for akkurat
nå gidder
jeg ikke ha bekjente i livet
mitt, fordi
de bare minner meg om den
vonde
tenåringstiden i livet mitt og
årene
etterpå. Jeg vil ha fred. Nå.
Legger.
Jeg. Meg. I. Senga. Og. Tenker. På. Gode.
Ting. God.
Natt!
Side 25
Advokaten
var her nå. Resultatet har kommet fra
testen jeg
tok for noen uker tilbake.
- Jeg har
vist IQ på138.
- men nå er
det straks volleyball, tjohei!
Nå er
klokka omkring 6 på ettermiddagen, og
flere av de
andre lager kake i dag. Merker jeg
er litt
betutta og betenkt etter advokaten var
her. Hva
skal jeg si? Livet er liksom så rart,
og jeg har
liksom fått et luksusproblem, som på
tross av at
det er et luksusproblem liksom
tynger mitt
hjerte i skrivende stund. Verden
blir liksom
så merkelig. Alt dette greiene
gjennom
sommeren og slikt har sjelden vært som
noen
konkurranse fra mine øyne, så uansett om
folk i
ettertid skal si om jeg vant eller
tapte er det
ett fett, jeg bare ønsker å
bli ferdig
med det, og det har jeg sagt
lenge. Jeg
er ikke så mye med nordmennene i
fengslet
nå. De skal alltid si et eller annet
sårende. Og
de unorske snakker jeg ikke så
mye om
saken min med, og det er veldig
befriende.
Altså og snakke om andre ting, og
kjøre
rallyspill på dataen sammen og så videre.
Men det er
en ting som ble et slags dillemma
eller
luksusproblem etter advokaten var her så
kanskje
ikke lillejulaften, eller altså 23.desember
får den
kvaliteten jeg tenkte på likevel. Men
jeg kan
heller tilføre den dagen noe annet
og gjøre
den magisk likevel.
Her skal du
høre det som skjedde og hva jeg
tenker å
gjøre og hva jeg mener med
Side 26
luksusproblem
i denne sammenheng:
Advokaten
hadde nemlig med seg en annen god
nyhet i
tillegg til IQ-testen. Advokaten
min sa han
hadde snakket med politiet
og fått
vite at jeg etter alt å dømme
kan dra
hjem et par dager etter rettssaken
min
11.desember, altså om 12 dager cirka.
Men: Å dra
hjem mindre enn 2 uker før jul-
aften og skulle
prøve å finne ro og julestemning
etter en
stressende situasjon og konflikt som
har vært
belastende i omlag 8 måneder
synes jeg
høres ut som en dårlig plan. Vel, det
er jo
sikkert koselig for mine venner og min
familie å
få meg hjem før jul, men hva
med meg, og
min oppfattelse av det? Det
vil jo bare
være stress, i motsetning til
den roen
jeg har funnet her - spesielt etter
jeg flyttet
over på avdeling A. Folk her
virker å
sette pris på meg og vi gjør
hyggelige
ting sammen. Nå har jeg ikke
snakket så mye
om saken min med folk de
siste
ukene, og det har vært befriende å
få en
avstand til det, men det vil jo
bli et
voldsomt mas angående det i "jule-
stria"
om jeg drar hjem for eksempel
13.desember
(som forøvrig er en fredag, uten at
det har noe
med saken å gjøre her, lol), så
advokaten
sa at hvis jeg ønsker å feire jul
og nyttår i
fengselet her så kunne han
fikse så
jeg kunne være her til over nyttår,
eller det
vil si 4-5 uker til fra nå. Så
slipper jeg
dessuten å knote med hvem jeg skal
Side 27
være med på
julaften og nyttårsaften og hva
jeg skal
gjøre på de dagene, for da kan
jo svaret
være:
- å være
med de andre innsatte i fengselet,
og det jeg
har tenkt til å gjøre på jul-
aften og
nyttårsaften i år er: å fortsette
å være i
fengsel.
Så jeg tror
jeg velger det, og fakser
beslutningen
til advokaten min i kveld. Når
jeg føler
omtrent alle har sviktet meg
i omlag et
år snart, og så skal jeg
dra hjem og
forholde meg til spørsmålet
om hvem jeg
ønsker feire jul og nyttår
hos?
- Da jeg
har tenkt på det spørsmålet tidligere
i denne
situasjonen og konflikten så har
det faktisk
hendt seg at jeg har vært
innom å
vurdere alternativet: Ingen.
Altså at
jeg har tenkt tanken å være
alene i
leiligheten min eller på hytta til
familien
vår eller lignende, og jeg vet jo
ikke om
ting bare blir kaos om jeg kommer
hjem i
jula, og alle misliker meg sikkert
på et vis
og synes det er anstrengende å
forholde
seg til meg med den superstore
konflikten
jeg liksom bærer med meg hele
tiden, så
skal jeg skåne alle dere for
det i år,
og feire jul og nyttår her
i
fengselet. Og lager dagbok ferdig de
neste
ukene, og snakker med skolelærerinna
her om å ta
masse masse utskrifter, og sette
sammen, og
sende i posten så alle får 23.desember.
Side 28
30.11.13
God morn! Nå
er klokka litt over 12 og jeg
ser på litt
langrenn på tv. Hører samtidig på
musikk på
radio.
Lurer på å
lese brevene snart, har jo tre
uleste
brev, men tror jeg venter til mandag
eller
tirsdag. I dag er det lørdag.
Gruer meg
til rettssaken, det er som å
skulle opp
til eksamen, hehe. Nå er det 11
dager igjen
til onsdag 11.desember. Var det
dumt av meg
å sende ut alle innbydelsene
til
rettssaken som jeg sendte ut 19.november?
- jeg
sendte jo til og med til den ene
lokalavisen.
Universet
er så stort, og fengselscella mi er
så liten,
men jeg trives bedre her enn der ute.
- æsj,
hvorfor har jeg ikke139 i IQ, jeg vil ha
139! Hehe.
Glad jeg iallfall ikke har bare137 IQ, det
er jo dog
en trøst, så glad jeg har mer enn137
iallefall,
lol. Sorry, kunne ikke dy meg.
Nå var det
nettop lufting og volleyball spilling,
men nå
sitter jeg på rommet mitt og spiser
en rå
brokkoli jeg kjøpte siste matbestilling.
Føler meg
litt betutta etter de gode nyhetene i
går om at
jeg snart kan hjem og slikt, for da
må jeg liksom
begynne se framover igjen snart
etter å ha
levd i nuet noen dager, men
jeg vet jo
liksom ikke hva jeg skal bruke
livet mitt
til.
Side 29
Kanskje jeg
drar hjem til jul likevel.
Skriver det
ned i dagboken så jeg kan
smake litt
på ordene, for jeg vet ikke
helt hva
jeg skal. Det er jo så mange
som drar nå
i jula av de andre her
også.
Dersom jeg blir til nyttår er det
bare igjen
2 stykker av totalt 17 (utenom meg)
som har
vært her lenger enn meg, og det kan
hende at de
drar eller bytter fengsel i
mellomtiden
også. Hmm..
Hadde
ringing istad og ringte en barndomsvenn
jeg sist
snakket på telefon med i januar eller
februar i
år, så han hadde jo ikke hørt
noe om
situasjonen, men da er det jo greit
å kunne si
at fengslinga lysner nå, iallefall,
men jeg vet
jo ikke hvordan relasjonene
mellom meg
og de jeg har vært i konflikt med
utarter seg
videre etter jeg kommer hjem, før
eller
siden. Men det var hyggelig å ringe med
han vennen
istad.
Forøvrig må
jeg si at jeg den siste uka
har brukt
et tau i håret mitt, som strikk,
for det
begynner jo bli lengde på det nå.
De første 5
ukene i fengselet hadde jeg
jo skjegg,
men så klipte jeg skjegget og
lot håret
gro videre. Det har kommet til
lengde nå
at det begynner bli langt nok
til å kunne
gre det bakover. Blir litt
artig å
møte opp i retten da, hvis det
er noen
kjente der, for ingen har sett
meg med
langt hår før, det vil si sist jeg
hadde langt
hår var vel i barnehagen,
hehe. I
morgen begynner advent og julekalender tv-program.
Side 30
Tok meg en
rask dusj nå før innlåsinga for
kvelden, og
skyndet meg også med å skrive
en fax til
advokaten min som vaktene tok
med seg da
jeg ble låst inn for kvelden. Der
skrev jeg
at det beste kanskje hadde vært å
bli
overflyttet til psyk i hjembyen min
etter
rettssaken, og ta det videre derfra, så er
jeg jo
tilbake til der jeg slapp, fordi jeg sov
jo enda på
psyk da jeg kom i varetekt, bare
at jeg
hadde jo fri utgang, jeg mest bare
sov der. Og
derfor jeg kanskje ønsker noen
dager på
psyk etter dette oppholdet her i
varetekt i
fengsel som en overgang og for å
ha et sted
å sove hvor jeg føler meg trygg,
det er
kanskje en god plan!
- da ser du
som leser dagboken min det vel
lengre frem
i boken min, for jeg tenker vel
ikke slutte
å skrive dagbok rett etter rettssaken
min 11.desember,
men tenker vel iallfall noen dager
til
minimum, altså etter 11.desember. Får se
hva de
neste ukene bringer. Og når det gjelder
jobbsituasjonen
så går det jo an å jobbe mens
jeg bor på
psyk, det har jeg jo gjort ved
flere
tilfeller tidligere, så hvis jeg får fortsette
butikkjobben
så kan jo det være praktisk.
- Da blir
det jo som å være helt tilbake til
der jeg
slapp, bare som å spole tiden 16 uker
frem etter
onsdag 19.august, og tilbake til
overgangs
situasjonen fra psyk til leiligheten
min, hvis
jeg da ikke heller velger å være hos
venner
eller ekskjæreste og bare ha leiligheten mer
som
lagringsplass en liten stund da? Tiden får
vise hva
som skjer. Det går seg nok til. Det vet jeg det vil.
Side 31
Forøvrig
fikk jeg et brev igjen istad. Tydeligvis
fra
foreldrene mine, ettersom jeg kjenner igjen skrifta
på
konvolutten. Men jeg leser jo ikke brev enda,
og nå har
jeg 4 uleste brev i skapet som jeg
har fått
iløpet av de siste 12 dagene.
- men jeg
ble litt betenkt da jeg fikk brevet
i luken fra
kontoret her, fordi hun som overrakte
meg brevet
gav det til meg som om det var
en god
nyhet til meg i brevet, og jeg vet
jo brevene
blir lest gjennom som kontroll på
kontoret
først. Men jeg vil altså vente litt til
med å lese
innkommende brev. Har kommet i
så god
stemning her nå. Og dersom jeg skulle
lese
brevene i kveld, og det er dårlige nyheter
der, så
blir jo søndagen i morgen så veldig
lang, for
det skjer jo ikke så mye på
søndager.
Det skjer jo forøvrig ikke så mye
noen dager
når man er i fengsel, men uansett
ønsker jeg
ikke lese brevene nå. Tidligst i
morgen
kveld etter innlåsing. Basta. Nå legger jeg
meg for å
slappe av, men legger meg ikke for
kvelden
enda. Har begynt så smått å se mer på
tv igjen
nå, og det er jo passende med tanke
på at
julekalenderene på tv begynner fra i
morgen. God
advent, kjære dagbok! Du er så
snill mot
meg og hører på meg og ignorerer meg
aldri,
kjære snille dagbok. Nuss i boka!
Her er
oversikten over hvor mange sider dagbok
jeg har
skrevet hver dag så langt:
19/11=1,9
& 20/11=4,1 & 21/11=7,6 & 22/11=0,9 & 23/11=0
&
24/11=0,5 & 25/11=1,5 & 26/11=0,5 & 27/11=4 &
28/11=2
& 29/11=5 & i dag 30/11=4 sider. Nå begynner desember!
Side 32
01.12.13
Nå har jeg
dansa litt rundt i rommet mitt til
musikk på
radioen. Har fikset ferdig noen flere
brev til
bekjente.
Lurer på om
innleggene mine til avisene kan toppe
seg iløpet
av kommende dager nå! Nå har jeg jo sendt
flere nye
innlegg til begge lokalavisene de siste dager,
og 3
innlegg fordelt på 2 landsdekkende aviser. I
dag er det
jo søndag, og den ene av de
landsdekkende
avisene er jo også søndagsavis, men
vi får jo
ikke aviser i fengselet på søndager, så
jeg får
ikke sjekket.
Men det er
litt spesielt ovenfor de jeg er i
konflikt
med hvis jeg begynner nå ut til
landsdekkende
aviser, spesielt med tanke på
at det er
et dikt med overskrift
"Sjakk
matt", for da kanskje jeg kan si at
jeg sjakk
matter den ignoreringa demmes. Det
er
riktignok et dikt om sjakk, men jeg
tror det
setter et støkk i dem, for da
vet de jo
ikke hvordan det utvikler seg
videre. Og
jeg sender jo mer innlegg i landsdekkende
aviser. Jeg
har sendt omlag 200 brev og omtrent
alle
ignorerer så sender jeg til avisene istedet så
alle får
vite om det. Ok? Diktet som heter
"Sjakk
matt" har allerede vært publisert i en
lokalavis etter
jeg sendte det dit først,
og jeg
klippet ut fra lokalavis og sendte
til
landsdekkende avis, da er jo sjansen
større, og
det er jo et tema som er aktuelt
i landet
mitt fremdeles.
-
Ignorering er det vondeste du kan gjøre mot
meg, gamle
venner!
Side 33
Etter alt
jeg har vært gjennom i oppveksten
ville jeg
heller vært dum og ha kjæreste i motsetning
til IQ på
138 og single, folk vet ikke hva de gjør
når de
kødder opp kjærlighetslivet mitt, jeg blir
så rasende
og lei meg, og det var det jeg
nevnte på
side 1 i dagboken, jeg godtar
ikke sånn
psykopatisk lyving til vennene mine
og mamma,
folk klarer ikke forstå at jeg over
alt på jord
ønsker familie og barn en dag etter
alle
traumatiske tenåringsår jeg har gjennomgått,
og hva
søren skal jeg med 122tusen fra nav når
jeg hater
penger og alle ringer leger når jeg
bruker dem
opp fordi folk mener jeg ikke har
kontroll på
penger, slik at penger bare
bringer
ulykke for meg? Jeg har vært så
rasende
gjennom våren og sommeren for den
lyvinga og
ignoreringa at jeg har knust vinduer
for verdier
for omlag en million, men når
kan knuste
vinduer i det heletatt sammenlignes
med et
knust hjerte? Tenk etter.
Folk kan
bli så selvsentrerte at de ikke vet
hva de gjør
mot lille meg.
Jeg ønsker
bare et enkelt og koselig og fint
liv her
midt i denne store, skremmende verden.
Til de det
gjelder velger jeg å si: "Du skjønner
ikke
noe." Så takk for den.
Jeg får
vondt inne i meg av bare å lese
gjennom de
tingene jeg nettop skrev, så jeg
tror jeg
begynner på neste side av
dagboken først
som sist. Sender arket til lokalavis.
Side 34
Til
lokalavis sender jeg også dette diktet
jeg laget
forleden:
Gjennom et
gitter
Kan man
forandre verden fra et fengsel
løse store
utfordringer i en trengsel
farge hav
og landskap med regnbuen
- man klarer
det om man har truen.
Støtte gode
mennesker først
gi de
triste mennesker trøst
skrive
avisinnlegg om fast og løst
være de
undertryktes røst.
Vi lever i
en fruktbar tid
hvor alle
har noe de vil si
skal man
bedre et forvirret politi
kan man
ikke bare sitte i stolen
og ta seg
fri.
Mange bor
på vår fruktbare jord
søster og
bror. Far og mor.
Alle må vi
få spise oss god og mett
alle
trenger vi varme og kjærlighet.
Vår og
sommer erstatter høst og vinter
det ser jeg
selv
her jeg
sitter og titter
bak et metallisk
fengselsgitter
med utsikt
mot et fjell.
Side 35
Kan man
forandre verden
gjennom et
gitter av metall
man kan
forbedre livs-ferden
til en
annen innsatt iallefall.
Alle kan
gjøre litt
livet er
ikke bare svart og hvitt
man kan
gjøre litt fra der man sitter
selv om man
er fanget
bak et
fengselsgitter.
Innsatt i
Kragerø Fengsel
Var det et
ok dikt? Nå er det snart middag
her i
fengselet. Tjo hei!
Dansa rundt
i rommet en halvtimes tid nå
etter
musikk fra radioen. Føler meg omtrent
gal inni
meg på grunn av mangel på
varme og
trøst til sjela mi etter alle
gir blaffen
i meg, og jeg blir så sliten
av det.
Håper det finnes noen ekte mennesker
der ute en
plass. Vi bor på en kald planet.
Livet mitt
er bare smør og grøt, og gleder
meg til å
bli gammel og dø en dag,
måtte
mareritt-livet gå fort forbi! Vet liksom
ikke om det
er noe poeng i å håpe at
ting skal
bli bra igjen, jeg drar jo likevel
med meg
alle disse vonde vonde minnene
fra mange
av de siste årene i livet mitt.
Folk får
bare ha det så morsomt med meg
at det
griner etter. Takk for kaken!
Side 36
Nå var det
innlåsing for kvelden, og jeg
spiser en
kornblanding mens jeg ser på tv. Vil
ikke åpne
brevene enda. Tørr ikke, tilfelle
det er ting
jeg ikke vil høre. I morgen er
det mandag
og ny uke. I dag er det 10
dager igjen
til rettssaken min. I morgen er
det 9.
Leste de 4
brevene nå, det eldste har ligget
her siden
19.november, og var skrevet 15.november
så det
brevet har ventet på mine øyne nå i
16 dager.
Men det stod bare positive ting i de
4 brevene,
men glad jeg sparte dem likevel, og
da fikk jeg
jo mye positive ord samlet på
en gang.
Jeg kom på
noe nå nettop. Noe jeg har lyst og
behov for å
gjøre, og noe som ingen hadde forventa
seg.
Rettssaken min er 11.desember, og kanskje
jeg er
hjemme cirka 13.desember, som er en
fredag. Men
jeg snakka jo med han ene kameraten
min her om
dagen, og han bor nord i landet
vårt. Det
slo meg at det hadde vært veldig
befriende
og sette seg på toget nordover for
å besøke
han når jeg er ute fra fengsel.
Folk misforstår
meg så blindt, jeg blir så
kvalm av
hele hjembyen min
og omegn.
Nå er jo saken min 11.desember, og
folk
sikkert er glad på mine vegne, og de
tenker at
jeg er kry for at det går bra
eller noe,
men de skjønner jo ingen-
ting, jeg
kommer bare til å ha steinansikt
og stikke
nordpå en tur. Folk skjønner meg
Side 37
ikke som
person, og skjønner ikke hvor
ødelagt jeg
er av det kjærlighets-relaterte,
egentlig
ville jeg vel helst vært død, folk
har så
liten empati, samtidig som de
tror jeg
ser på dette som en konkurranse.
Det er en
tap-tap situasjon for alle
parter, det
blir absurd å snakke om seier,
jeg bare
har lyst til å grave meg ned
uansett
utfall, men så kan jo en tur
nordpå være
som et plaster på såret da,
og treffe
igjen en god venn jeg ikke
har sett så
mye den siste tiden fordi
han går
skole. Håper virkelig det går i
orden at
jeg kan besøke han, og tog
er jo
ganske rimelig, og jeg har vel vendt
meg rimelig
godt til å sitte innesperret
etter alle
disse fengselsukene og resten av
de traumatiske
tenårene mine som kasteball
i
psykiatrien og slikt, så togtur vil føles
helt topp,
selv om det er snakk om
14-15
timers tur, men jeg GLEDER MEG
ALLEREDE!
- Så sier
jeg vel kanskje til advokaten min i
morgen at
jeg ikke ønsker på psyk likevel,
for da har
jeg en plan om hvor jeg kan føle
meg trygg,
og svaret er ganske enkelt: Langt
vekk fra
fylket, hu hei, her kommer jeg,
gjør klar
en madrass til meg, som jeg kan
sove på,
ellers sover jeg på hotell. Yeyy!!
Side 38
02.12.13
Hadde
mareritt i natt. Folk herjer så med følelsene
mine. Men
nå skulle jeg jo foreholde denne dagboken
for
positive ting. Nå er det frokost.
Jeg lar meg
ikke temme, det hjelper ikke å sette
meg 16 uker
i fengsel, jeg adlyder ikke som
en robot
etterpå fordet, forstå det, jeg lar
meg ikke
temme!
All
musikken min har jeg vist glemt. Og hva
skal jeg
med den? Folk lar meg aldri slippe ut
vingene
mine likevel. Jeg kan likegodt kaste den.
Undres så i
denne situasjonen og settinga her hva
jeg skal
bruke livet mitt til. Jeg ønsker familie
og barn en
dag. Om noen etter den testen jeg tok ser
for seg meg
som en eller annen genierklert forsker i
fremtiden
eller lignende: gidder du dra langt vekk,
den
visjonen der kan du bare glemme, folk trur
jeg er så
ute etter å bli superstjerne, men jeg
er i
virkeligheten bare ute etter å være meg. Nå
har det
vært så lite varme og trøst ovenfor meg
den siste
tiden, folk må slutte å tru de vet
noe om
hvordan det er å være meg. Noen
superstjernestatus
er ingen stor trøst i den
situasjonen
her - slik som innleggene i avisen bare
går stille
forbi, jeg hopper stort sett ikke
i været for
det. Jeg ønsker familie, for det
er jo
virkelig ingen som bryr seg om hvordan
jeg har det
inni meg fra tid til annen.
Jeg har jo
skrevet så mye her at jeg fant ut jeg vil skrive mer.
Side 39
Så jeg
lager E-book på pcen. Lager morsom fortelling,
fortelling
på rim.
Nå er det
ettermiddagen. Gøy på volleyballen
nettop. Det
ble 3-3 i sett mellom lagene og vi
var 5 på
hvert lag. En nordmann på hvert lag.
Det er
flere som har fått gode nyheter om
prøveløslatelse
i dag. 2 av nordmennene på
avdeling B
kan dra hjem neste mandag, det vil
si om en
uke! En annen nordmann på
avdeling B
vet jo allerede han kan dra
til
torsdag. Så det er mye glede å spore
her, mange
som får dra hjem til jul.
Kanskje jeg
blir spurt om å flytte opp på
dobbeltcelle
igjen, men nå er det jo bare
9 dager
igjen til saken min, og trolig
ca. 11
dager til jeg kan dra hjem, eller
iallfall ut
fra fengselet, hvor enn jeg
velger
ferden etter det. Hvis jeg da ikke
sier til
advokaten jeg ønsker bli her over
jul og
nyttår likevel. De to unorske jeg
har vært
mest med her skal jo begge
være her
forbi nyttår, men får se hvordan
ting
utvikler seg på utsiden, selv om jeg
egentlig
ikke har lyst til å vite så mye
om det.
Så hør
kjære folket: Ignorering fører bare til
tap-tap for
alle.
Nå vil jeg
hvile litt i senga.
Føler.
Sitter og føler. Det er tilfredsstillende nok akkurat
nå fordi
følelsene er ganske sterke. Sitter og føler
på ordene:
"Gir livet mitt mening noen gang?" Svar: vet ikke.
Side 40
Nå skal jeg
kose meg med 3 ostesmørbrød
jeg laget,
og brus med fruktsmak og te og
potetgull !
Der ble det
et avbrudd mens jeg var i veg
å skulle
til å spise, det var min
tur til å
ringe, og jeg prøvde ringe vennen
min som bor
nord i landet, men fikk telefonsvar,
men la
igjen beskjed, så prøver jeg ringe han
igjen til
torsdag eller helgen. Men NÅ er det
tid for
ostesmørbrød og diverse, nam!
Hører ikke
mye på musikk for tida, følelsene
spiller nok
toner inni meg fra før, det er rene
orkesteret
av både bra og dårlig musikk på en
gang. Og
noe av den musikk går meg iblant på nervene.
- Skulle
ønske det fantes ekte mennesker der
ute. Håper
det blir født frem noen ekte
mennesker
en dag. En dag. Håper det. Takk hvis
du lar det
gå i oppfyllelse, Gud, en dag. På
forhånd
takk.
Nå er jeg
ferdig med å spise de gode ostesmørbrødene,
og av de 13
literene med brus jeg kjøpte forrige
uke er det
nå under 1 liter igjen, hehe, bra det
er ny
matbestilling i morgen da, men da tenker
jeg også
bruke litt på dusjsåpe og barber-
saker, for
det mangler jeg litt av.
Nå er det
besøk av frikirken i tvstua. Det
passer bra
i forhold til modusen min i dag. De er
hyggelige.
De er her hver mandag. See you later.
I det uendelige
univers er atter en dag forbi. Tvi Tvi.
Side 41
Nå passerte klokka nettop gjennom nytt døgnskille. Klokken er 6 minutter over midnatt. Satte over på tegnefilm kanal på tv, og tenker at jeg virkelig har behov for en eventyrlig tur igjen snart, så jeg håper tur til nordover i landet går i boks. Da får dere nok høre om det her i dagbok boka mi for da ønsker jeg jo fortsette å skrive dagbok på tur. Har lyst til å få anledning til å sitte å kikke ut togvindu på vinter- landskap i 12-15 timer mens jeg samler tanker og følelser og inntrykk fra våren, sommeren og høsten og trolig gråter en skvett. Livet er rart, og det vet jeg at jeg iallfall kommer til å føle mens jeg sitter på toget og forsvinner i vei vekk fra fylket mitt for 2-3-4 fine dager vekk fra alt. Folk prøver konstant å manipulere meg, men forstår ikke at det de i virkeligheten gjør er å skremme meg vekk. Dessuten blir jeg jo bare mer selvstendig av å bo 16 uker i fengsel, jeg blir ikke mer pysete, sånn alle tror, dessuten ville jeg stemt på at jeg er den av de innsatte her som har mest sosial makt i fengselet, hvis man skulle kalle det det, jeg går jo godt overens med alle, og er den av de norske som snakker lettest med de unorske, og går bra overens med alle vaktene samt matfaglærerinnen og skolelærerinnen, så jeg får jo gjerne vilja mi om jeg skravler meg frem med mine muntre Side 42 ord, men egentlig er jo ikke ordet ”makt” et ord jeg liker å bruke, jeg bytter det heller med innflytelse, og altså endrer til uttrykk som ”sosial innflytelse”. Jeg tørr altså påstå jeg er den av de 18 innsatte som har mest sosial innflytelse. Og fasiten på hvordan jeg får mest sosial innflytelse er ganske enkel og grei: 1: jeg liker å være grei med folk, og 2: jeg liker å prate. Sender en hilsen til oversetterene som oversetter denne boken i fremtiden, fordi denne boken kommer til å bli skikkelig bra! Når jeg drar nordover i landet ønsker jeg kjøpe julepressanger, og så er jeg tilbake i hjembyen mandag 16.desember eller tirsdag 17.desember, og hvis jeg har mulighet til å kunne jobbe på butikken igjen mellom for eksempel onsdag 18.desember og lørdag 21.desember så er jeg evig takknemlig til jobben, og så lager jeg ferdig boken i et lite opplag som jeg fikser helt ferdig søndag 22.desember, og så slapper jeg av i leiligheten min igjen mandag 23.desember. - julaften er umulig å planlegge før 23.desember, får se. Men først og fremst gleder jeg meg først til turen nordover i landet. Da får jeg mulighet til å forsiktig komme tilbake til mitt aktive liv, det vil si mitt aktive liv ønsker jeg å begynne allerede igjen i morgen, fordi jeg vil begynne å trene så jeg er klar til løslatelsen. Løpe på tredemølle! Side 43 Klokken er 10 på 1 på natten og jeg har skrevet 3 sider dagbok. - jeg tror jeg bevisst vil sende mer av dagbok- arkene ”på avveie” de neste 2-3 ukene. Jeg har jo alt sendt om lag 9 sider av dagboken til den ene lokalavisen – kanskje jeg sender til den andre lokalavisen også. Tilpasser jo innholdet på de sidene jeg sender, jeg er genial! Yeah, right, og nå er det straks sovetid for ivrige gutter. Tjo hei! Dessuten har jeg tenkt på at hvis jeg jobber noe av dagene mellom 18.desember og 21.desember så tror jeg det vil skje en ting på en av de dagene, noe som kommer utenifra butikken, men som jeg vil avvise. Ikke for å skulle ta igjen på noen eller noe, men det må skje på en annen måte, og det vet de nok innerst inne, men ting må bare skje i tur og orden. Verden er rar. Jeg er genial. Folk får kanskje gåsehud av å lese denne siden av dagboka som jeg sitter i fengslet og skriver på en natt til en tirsdag i lyset av en lampe. Folk som kjenner til situasjonen. Men livet er livet. Har slått av TVen og klar til å sove. Det føles som om livet mitt er ført inn på et jernbanespor som trygt og sikkert vil føre meg frem til 23.desember, og så tar jeg livet videre derfra, for det er umulig å forutse videre etter det. Men altså fra nå til 23.desember føles nesten som det er forbi allerede for jeg kan se for meg mye av hvordan det kan bli. Så får jeg prøve å slappe av mest mulig og flyte med livet. God natt! Side 44 Ny dag. Skole i dag. Hvis ikke jeg har kastet bort for mye av dagen med å somle å stå opp, hehe. Nå er det straks middagstid. Livet mitt er så raaart, mange av de jeg har vært her med i masse uker er på vei å dra, og samholdet vi hadde her blir borte for alltid. Julepynt kom opp i vinduer her i dag rundt omkring, matfaglærerinnen ordnet med det og oppholdet her er trolig snart historie på godt og vondt, men jeg vil huske det mest for det gode, for det er jo ikke selve stedet som har plaget meg de dagene og timene jeg har vært lei meg, da har jo stedet og menneskene her heller vært en stor trøst. Sammenligner med da jeg var fanget i 9 uker på psykiatrisk i 2011, jeg har jo savnet samholdet jeg fikk med folket der inne når jeg har tenkt tilbake på det i ettertid. Og det samme kommer jeg nok til å gjøre her. Den lette hverdagen hvor man sover på rommet sitt og tusler ut på kjøkkenet når man vil lage mat eller være sosial. Og verkstedjobbinga her har jo aldri plaget meg, på 15 uker har jeg bare valgt jobbnekt 3-4 dager totalt, ellers er jeg somregel kvikk og glad opp om morgenen klar for å jobbe og skavle med de andre. I morgen er det matfag, trolig siste gangen på disse ukene, for neste onsdag er jo rettssaken min. Er blitt mye kosing og klemming blant enkelte av oss på avdeling A i det siste. Handshakes og bamseklem og klapp på skuldra og slikt. Verden er et Side 45 på hva slags frukter dette bringer med seg til senere. Begynner folk en dag å forstå meg som person, eller kommer jeg hjem med et stort savn etter samfunnet her inne? Et samfunn der man har mulighet til å gi folk støtte og forståelse uten at de tar hele handa og kaster deg ut av dansen som takk. Det er så varmt å ligge
her i sengen og slappe av. - Hvorfor tror ikke folk der ute jeg har behov for varme i livet mitt - en varme som forekommer på to forskjellige måter: 1: Fysisk varme 2: Sosial varme. - hva er greia? Folk er ute gjør sjela mi
iskald uten å tenke over det. Jeg har fått nok av sånt. De synger julesanger på de
andre romma her nå, hehe. Kanskje jeg blir her over jul og nyttår likevel, får se. Hvis folk føler en annen
meg enn de fra før hadde inntrykk av når dere leser denne dagboken i fremtiden så håper jeg dere kjenner til uttrykket: å være selvkritisk! For håper ikke folk tenker at det er nedlatende for dere om dere skal endre måte dere hengir dere til meg på og isteden velger å fortsette å behandle meg som en dritt og snakke til meg som en bebi. Jeg vet jo dette ikke gjelder alle, men håper dere forstår hva jeg prøver så stille å si. Side 46 Jeg har fått det til å
føles som en liten mening med tilværelsen og samfunnet her inne i fengselet, men hva da når jeg kommer ut? Vil jeg få en vond følelse av at det bare forsvinner og at jeg ikke føler noen mening med tilværelsen i det hele- tatt? Folk må forstå at jeg bare forsøker være grei og snill. Men når jeg føler det kommer til et punkt hvor folk mobber meg for at jeg er snill, og for at jeg ikke er den matcho typen og at de mener jeg er for pinglet til å kunne si ifra og samtidig sabboterer kjærlighetslivet mitt, da blir jeg rasende ! Og husk på at
vinduer er en del av det velkjente uttrykket "materialisme", og husk på at jeg knuser heller ikke vinduer på gøy. Og hvordan skal jeg svare på folk som mobber meg med at jeg ikke er macho? Noen vil svare: du kan motbevise det. Svar = nei! Macho er ikke noe jeg trakter etter i min måte å leve på, de som vil være macho får være macho men jeg er ikke den typen, forstå det, og forøvrig trives jeg mest med tynne armer og smidighet. Jeg liker bedre å trene bena mine og kondisen min, men det er vel ikke like "macho"? Ok, for jeg prøver ikke å være det, forstå det, jeg liker å være myk og rask. Den som vil være macho får være macho, men ikke jeg. Jeg er meg, jeg. Good? Jeg liker å være den som
får andre til å føle seg bedre, og til det trenger jeg ikke være macho. Side 47 Nå har en kamp om tiden
begynt i forhold til at jeg ønsker å komme i så god form som mulig innen rettssaken min, og innen eventuell løslatelse. Det er jo nå 8 dager igjen. Istad var jeg først på treningsrommet med en av de andre her. Han løfter mest vekter og slikt mens jeg foretrekker å løpe og sykle mest. Først løp jeg 12 minutters tid, så var jeg litt med han andre og han viste meg litt om å løfte vekter på riktig måte, så tok jeg en tur ut i luftegården og spilte volleyball i en 15 minutters tid, og så gikk jeg på treningsrommet igjen, denne gang alene, og da løp jeg i 40 minutter på hastighet 10,5 km/t og skjermen viste meg at det tilsvarte 7 kilometer og 350 kalorier, så nå er jeg godt i gang. I tillegg danser jeg fridans på rommet til musikk fra radioen iblant, særlig etter innlåsing om kvelden. Hey. Nå er tid for en dusj. Bare at jeg ønsker nevne at jeg vil utvide ferieplanene mine: etter å ha vært nord i landet ønsker jeg å ta flyet til sør i landet og besøkt venner der, først og fremst en i familien som ikke har fått med utviklingen av konflikten siden jeg sist chattet med han omkring mai eller juni i år, eller de har ikke fått oppdateringer fra meg personlig iallfall, og da er det mer befriende å besøke dem så jeg kan føle litt avstand til konflikten, eller altså han og søsteren hans. Og så vil jeg hilse på andre kjente sør, Side 48 før jeg setter meg på bussen tilbake til hjembyen min. Og da er det trolig omkring tirsdag 17.desember, og så hvis det er mulig så kan jeg tenke meg å jobbe noen av dagene mellom 18.desember og 21.desember, og så lager jeg boka ferdig og trykker opp noen eksemplarer og stifter sammen eller lignende den 22.desember og fra 23.desember tar jeg juleferie! God plan? Svaret er ja! Nå dusj, og etter det er det på tide å skrive handlelista for i morgen, tjo-hei! Da er jeg tilbake igjen på
rommet etter en god dusj, og jeg hadde glemt hvor godt vann og saft smaker etter en god treningsøkt! Og jeg fant opp en genial drikke i farta, for jeg hadde bare litt saft igjen samt halvannenliter brusflaskene som jeg hadde en dråpe brus med fruktsmak og en dråpe coca cola zero igjen, og det helte jeg sammen i den ublanda husholdningssaften og blandet med vann, og voila: en frisk saftdrikk med hint av cola og fruktbrus, genialt? Det burde alle prøve. Jeg har også bestemt at
jeg vil lage denne boken om til tydbok, og det kan jeg jo få sjansen til på toget eller i en av byene. Nå må jeg få gjort meg klar før innlåsing for kvelden. Vil også laget meg 4 gode ostesmørbrød med sylteagurk, nam! Og må barbere meg, I will be back, see you! Side 49 Da var det innlåsing for kvelden! Og det er noe som egentlig er veldig beroligende fordi da vet man at man rekker ikke ordne mer utenfor fengselscella for kvelden lengre, sammenlignet med de siste par timene rett før innlåsingen hvor jeg gjerne stresser både med å fikse meg litt mat, og varme te-vann på termos, ta meg en dusj, fikse ting på rommet som mangler slik som handkle, såpe, tannkrem, papir, og å kaste søppelposen om den er full. Angående når jeg snakket
om vinduer for noen sider tilbake i dagboken så mener jeg jo ikke å liksom skulle fremsnakke det å knuse vinduer. Men i min situasjon når jeg viste at enkelte drev å løy om meg samtidig som de ignorerte meg samtidig som vi tidvis gjennom sommeren til og med bodde bokstavelig talt vegg i vegg, oe det er Jeg som ikke klarer bo i leiligheten min, så blir jeg lei meg. Og det overhengende egoet på at de mener de har bedre jobber og bedre liv enn meg blir jeg lei meg for. At de skal mene at jeg ikke er verdt å bruke tid til å snakke med på grunn av det, at de ikke kan unnskylde seg til sjefer Side 50 om å for eksempel ta seg en dag fri på jobb for å få tid til å kunne løse opp i en konflikt som har vært vond og slitsom for meg, bare for at de ikke kan si til sjef fordi det vil være "flaut" eller noe når det handler om en som jobber i butikk gjennom Nav, jeg syns dere er så dårlige mot meg, behandler meg som en dritt. Jeg trives å jobbe gjennom nav i butikk, så slutt å plag meg med egoene deres. Det har skjedd at dere har gjort meg så utrolig lei meg at dere kan umulig noensinne forestille dere det. Såå vondt jeg har hatt inni meg våren, sommeren og høsten og vinteren i år, for vet dere at dere var så utrolig støttende inntil utpå nyåret i år, men når noe så støttende blankt velger å vise meg ryggen.. jeg får en følelse av å være gal når jeg tenker på det. Hvor finner jeg støttende mennesker i verden? Hvordan skal jeg noensinne kunne stole på noen igjen? Livet mitt er bare en fantasi. Noen ganger er det en bra fantasi. Andre ganger en vond og sår fantasi. Forstår dere hva jeg mener nå? Forstår dere at jeg er sliten av alt vondt? Side 51 La meg leve. La meg leve
bra. Hørt om karma? Karmaen deres ser alt dere gjør. Om jeg tilgir dere senere så er likevel karmaen der. Karma er karma! Jeg tilgir dere jeg. Men karma er karma. Dere leker med ilden, bare for at en liten sliten skjebne ikke skal få kunne komme til ordet eller å ha rett på noe godt liv. Ignorering er det vondeste dere kan gjøre mot meg. Dette er sår som aldri
kommer til å gå vekk hverken hos meg eller hos dere som jeg snakker om gjelder. Det er sår som blir tatt med i graven, og det var såå unødvendig! Bare for å skulle tøffe seg med maktmisbruk av andres tillitt og manipulasjon av kjærlighets- liv, jeg blir kvalm av å tenke på det, bare ønsker langt langt vekk og å glemme alt jeg har husket. Ta det første spadetaket dere, så kan vi likegjerne grave oss ned med det samme, er dere med? Beklager jeg bryter
regelen min om å bare skrive positive ting i boken. Nå ser jeg på tv, og vil ha en kopp te, så jeg fikser en kopp te nå. Side 52 Jeg vil bruke livet mitt
til noe godt. Jeg vil skape noe. "Ingen har sett maken" skal folk si om meg i fremtiden. Meningen med livet er å være i aktivitet så man ikke får så mye tid til å tenke på meningen med livet. Og jeg vil skape underverker og bygge imperier om du vil. Ikke for å bli kjendis. Men for å være i aktivitet og føle at man er til nytte. Om ingen bryr seg om prosjektene mine så gjør jo ikke det noe for meg. Jeg bare ønsker et trivelig liv, og min trivsel som jeg selv opplever inni meg avhenger jo ikke av hva andre mener om meg, gjør det vel? De sa på avdeling B her i
dag da jeg var der på skolen at det var fint når jeg flytta over på avdeling A 19.november, fordi jeg var så skravlete, haha. Jeg vet jo jeg er mer skravlete nå enn da jeg var yngre, så det er litt vittig å tenke på hvordan ting har utviklet seg med årene. De på B er jo ikke sure på meg, derimot masa de på meg at jeg måtte spise kake de hadde laget, men iblant blir jeg jo litt skravlete og intens og surrete at folk kan bli lei, hehe. Side 53 På avdeling A blir de
mindre lei av meg, for her er det mest u-norske, og de lider vel fra før av nordmenn som ignorerer dem i en grad. Fler her har sagt til meg de setter pris på meg. Meg og en av dem fra Romania klemmer hverandre og handshaker hele tida. Vi er flere hyper typer her inne på avdeling A enn meg, så det er jo nok liv og spøk her til at jeg får tankene vekk fra situasjonen jeg er i med saken min, og det er veldig befriende. Tro meg. Istad like før innlåsinga satt tre av oss og tegnet karikatur tegninger av hverandre, hehe. Vi spiller en del kort også. Da går det mest i kortspillet "idioten". Jeg lurer på om såret jeg
snakket om vil lege seg for meg iallefall, men det vil ta tid. For min del tror jeg det må ha med ting jeg har gjort i tidligere liv, og at denne konflikten er en måte for meg å betale for meg, for alt det vonde jeg har vært gjennom i årenes løp siden 2004 da jeg var 17 kan umulig skyldes ting jeg gjorde før det, jeg ble jo somoftest eller alltid omtalt som en snill gutt i hele barndommen, så det vonde jeg opplever i disse år må skyldes noe eldre. Side 54 Håper ikke jeg misbrukte
makt og tillitt på å ødelegge livet til en liten gutt som bare har gode hensikter med livet sitt, isåfall hvis jeg gjorde noe sånt i tidligere liv vet jeg ikke om jeg ville tilgitt meg selv, og da er det samtidig forståelig at dette livet har blitt som dette. Men jeg tror de jeg sikter til skjønner poenget mitt med dette avsnittet. Så jeg skal la det være. Life is
life. Nå har jeg skrevet over 13 sider dagbok bare i dag! Nå er det 18 minutter igjen til ny dag! Og da er det bare 7 dager igjen til rettssaken min! Advokaten min er bra og grei. Han har alltid med sjokolade og/eller brus og spør om jeg vil ha når han er på besøk. Og han jobber for mitt beste. Han advokaten jeg hadde først er også veldig ålreit, det var ikke pga. han at jeg byttet advokat, men det at han ble så overdøvet av medisinsnakk fra mine pårørende synes jeg ikke var noe gøy. Da ville jeg ha ny advokat som ikke har kontakt med pårørende, men jeg faxet til han advokaten jeg har nå her om dagen at han kan snakke med mine pårørende. Side 55 Klarer ikke se på
romantiske scener på tv, da skifter jeg kanal, fordi det gjør vondt. - altfor vondt. Jeg må ha vært en
hjerteknuser i tidligere liv, tilgi meg, allmektige Gud!, I got your point now, I
realy do, can I get
forgivenes from you? 04.12.13 Hyggelig med matfag istad.
Jeg lagde kjeks! Nå er snart advokaten min her. Klokken er vel rundt 12 på formiddagen nå. Nå er det straks middag,
klokken er omkring 3. Advokaten var her. Han sa at datoen jeg kan dra hjem på er sansynligvis 18.desember. Så da må jeg endre litt på planen jeg skrev om lenger tilbake. Jeg får kanskje ha tur til nordover i landet til gode, men det har iallfall vært befriende å tenke på, som jeg dro på en tur inni meg. Men siden 18.desember er så nære jul så kanskje jeg kan satse på dette med jobben først. Høre om det trengs litt hjelp på jobben mellom 18.desember og 21.desember: det var jo de dagene jeg tenkte på fra før også angående Side 56 jobb. Advokaten skulle også begynne å ringe vitnene mine nå i dag, så det blir spennende. Og han sa det ville bli en rimelig stor bot, men jeg hater jo penger og lever ikke for penger og liker å leve billig, så jeg har uansett ikke mye utgifter. Jeg liker å leve og ha det gøy, man trenger ikke ha masse penger for å få til det, jeg synes det er gøy å prate med folk og jeg liker å jobbe. Dessuten benytter jeg meg ikke av mange ting som er tradisjonelt kostbare, slik som å kjøpe mest mulig tv eller data teknologi eller lydanlegg eller dyre biler og jeg røyker ikke og drikker lite alkohol og snuser ikke og driver ikke andre rusmidler. De tingene som gjerne er blant mine største utgifter er godterier og drikkeflasker med saft, brus eller vann og det er jo i en grad begrenset hvor mye utgifter det blir av det, så det sier jo sitt, hehe. - Og nå har jeg blitt mer glad i bøker siste måneder og bøker kan jeg jo kjøpe på loppemarked, låne av venner eller leie på bibliotek, så det er jo heller ingen stor utgift. Side 57 Jeg danser mye på rommet
nå til musikk fra radioen. Fridans for å komme i bedre form. Gøy på volleyballen i dag,
laget jeg var på vant mest, hey! Merker jeg iblant tenker
på engelsk, hehe. Hva skal man med verden
der ute? Så lenge ingen tar mitt ønske om familie og barn seriøst og bare tuller med meg så er jo volleyball i fengselet det beste jeg vet, og det får jeg jo hver dag her, hey! 15 liter brus, 6
sjokoladeplater på tilsammen 1 kilo, 1 potetgull, 1 pringles, 4 god morgen yoghurt. 1
red bull, 1 melkerull, 2 iskaffeer, 4 tyggegummi, dusj såpe, barnerskum, deodorant, 2 kiwi, 2 bananer, 4 epler, 2 appelsiner … det skulle holde! Hehe. Ja, og en husholdningssaft 1,9 liters flaske. Hmm, hvor skal jeg gjøre
av den giga- svære esken med godterier? Må prøve unngå at folk på besøk på rommet spør om å få godteri hver gang de er på besøk hos meg, hehe. Side 58 Trivelig stemning her nå.
Alle innsatte har fått matbestillingene, og forskjellige dataspill er på bytte mellom de innsatte og jeg er etterspurt rundt omkring til å hjelpe til med å innstallere. Og jeg fikk cder med flysimulator spill inn på rommet mitt som jeg vil prøve etterhvert. Et spill på 4 cder. Og noen
sitter ved kjøkkenet og spiller kort, og jeg vet jeg kommer til å savne denne stemningen i fremtiden. Livet mitt er så rart. Var på treningsrommet
igjen. Løp 30 minutter, altså tilsvarende 5 km og 250 kalorier, og da tilsammen i går og i dag blir 80 minutter og 13 km og 700 kalorier. Jeg vil lage regnestykke, og trene hver dag i tillegg til volleyballen og fridans på rommet etter musikk. På vei opp på rommet mitt fikk jeg med to vafler fra en av de andre innsatte. Nam nam! Tar å spiser dem etter jeg har tenkt til nå, tjohei! Side 59 Nå er jeg inne i det
daglige "kveldsrushet" for nå er det 1 time igjen til innlåsinga klokka 21:00, og da må jeg fikse ting klart for kvelden i en fei. Det er ikke nødvendig å vaske tøy nå for det gjorde jeg tidligere i dag, men har nettop tatt en kjempegod dusj og tenker fikse 3-4 ostesmørbrød og varme te-vann til termosen jeg har på rommet. Dette blir en fin kveld etter alle varene fra bestillinga! Det ble jo helt topp beregning denne gangen også, jeg fikk alt jeg skrev opp untagen annanas juice, men det var egentlig mer for å føye ut lista helt. Han ene fra Romania spurte om sjokolade istad og jeg tror jeg vil gi han en halv melkesjokolade-plate, det vil si 100 gram med sjokolade. Han er grei. Vi gir hverandre stadig gode bamseklemmer, og han sa jeg må besøke han i Romania en dag. Han drar hjem fra fengselet omtrent samtidig med meg. Og han kom hit like etter meg. Han har derimot vært på avdeling A hele tiden med enmannsrom, mens jeg var 13 uker på avdeling B på tomannsrom. Romkameraten min fra den gangen er nabo her nå, på A. Side 60 Nå
når panneluggen ned til nese- tuppen
når jeg ikke grer det bakover eller til
siden eller bruker pannbann. Nå var det
forøvrig nettop innlåsing, og han ene vakta
skulle se om han fant den andre lokalavisa
som jeg ikke har lest i dag. Jeg ser
på tangerudbakken på tv nå. Hadde en
god matstund istad, nå er jeg mett og
fysisk sliten etter treninga istad, og
da blir det godt å legge seg snart. Synes
jeg har vært i godt humør i dag og
skrevet mye positivt i dagboken. Da kom
jeg på nå at jeg kan jo utnytte stemningen
til å skrive om noe av det positive
som har skjedd gjennom sommeren, for
det har jo skjedd fine ting også. Jeg
vil fortelle litt om disse eventyrlige aleneturene
jeg hadde, da jeg hadde stort behov
for meg selv å være. Det var da jeg
nettop var ferdig med 5 uker på psykiatrisk
avdeling - jeg hadde jo dog jobbet
3 av ukene mens jeg sov på psykiatrisk,
men da jeg dro hjem så var
jeg ganske mentalt sliten av å ha omgitt
meg med folk på psykiatrisk hver dag
- koselige mennesker, men det ble jo
en veldig mengde sosial omgang Side
61
ringte jeg etterpa en prest jeg kjenner og
spurte om rad, og han kunne hvertfall
be for meg, go jeg fikk en ro
av det, og etter vi hadde snakket
ferdig kom jeg pa jeg kunne jo ta en
sykkeltur og reise litt for meg selv. Sa
jeg tok meg litt mat og en dusj og skeinet
over leiligheten og gjorde det ryddig og
pent, og sa la jeg meg til a sove. Og
morgenen etter ved 6-tiden pakket jeg i
en sekk og spiste frokost og syklet
avsted. Jeg syklet mot hytta til familien
i en liten by 10 mil fra leiligheten
min, eller altsa 100 kilometer.
Jeg hadde hyggelig og energisk elektronisk
musikk pa orene, med mye fine rytmer som
gav en magisk stemning ved det hele. Jeg
hadde mobilene mine pa flymodus sa
ingen kunne fa tak i meg, sa jeg
kunne samle litt indre ro. Jeg brukte
bare 2,5 time far hjembyen min til
byen som heter Bo, og slappet av
der i 4 timer. Handlet noen rimelige
ting jeg ville ha med meg videre,
blant annet en teltpressenning, og
en sovepose, eller altsa sommerpose
kalles det egentlig. Den kosta 299 tror jeg
det var. Og sa kjopte jeg noen nye kl?r for
Side 63
a fornye meg litt, og jeg tok ut
8000 i kontakter sa folk ikke skulle
spore meg opp pa et oyeblikk, og jeg
samlet pa kviteringer og regnet regne-
stykke pa mobilen for a ha full
oversikt over okonomien underveis.
Sa var jeg kommet til en europris-
butikk i bo og tenkte prove fa
fikset at sykkelsetet hadde begynt
a losne, og skled frem og tilbake side-
lengs. Jeg kom i prat med noen utenfor
butikken som var pa vei inn dit mens
jeg holdt pa a sette fra meg sykkelen
og lase den. Jeg lurte pa hvordan jeg
best kunne fikse sykkelsetet, og de
sa det var en type skrunokkel
jeg kunne bruke og som jeg kunne
finne billig pa europris, og at de
kunne vise meg den siden jeg ogsa
var pa vei inn dit. Sa gikk vi inn
etter a ha pratet.
De viste meg skrunokkelen som kostet
bare 29,90 kroner, og der fulgte det ogsa
med lappesaker til sykkel sa det
var jo ypperlig for meg som syklist.
Lappesakene fikk jeg dog aldri bruk
for, de ligger igjen pa hytta.
Pa vei mot kassa i europris butikken
Side 64
tok jeg ogsa med meg flere postkort
som jeg kjopte og sendte til
venner i bade hjembyen min og til
en venn i byen sor i landet, og
tenkte at det var genialt at da fikk de
jo postkortet i postkassen neste dag,
da jeg regnet med a sta opp fri og
glad pa hytta i byen som er 100
kilometer fra hjembyen min og
leiligheten min, og det var jo akkurat
slik det ble! Mamma sa senere at
hun ble veldig letta da hun fikk
postkortet i postkassen. Jeg skrev
pa postkortet hvor jeg var da jeg
sendte det, men ikke hvor planen min
var a dra videre. Jeg syklet fra
hjembyen min til hytta pa ca 8,5 time,
inkludert de 4 timene i Bo tok det
12,5 time fra jeg syklet fra hjembyen min
til jeg var fremme pa hytta. Det var
magisk, og jeg savner sykkelturen
veldig. Kan fortelle fortsettelsen og om
flere av aleneturene senere ilopet av
kommende dager. Ligger og slapper av
i senga i skrivende stund. Ser frem
til skjonnhetssovnen, hey!
9 sider dagbok sa langt i dag, dagbok er
goy, men na snart leggetid.
Side 65
05.12.13
Na er klokka savidt passert 20:00 pa kvelden
og det er snart innlasing etter en fin dag. Var
a trente istad for en god dusj. Lop i
30 minutter, som tilsvarer 5 km og 250 forbrente
kalorier, og da har jeg pa 3 dager lopt
tilsammen 110 minutter! Syklet litt pa
treningssykkel etterpa. Matte bruke litt
tid pa a strekke ut ogsa, for merket
jeg fremdeles var stiv og stol i kroppen
etter treningen i gar allerede for jeg startet
dagens treningsokt.
Na skal jeg gjore klart her for innlasing
for kvelden, kommer tilbake til deg
etterpa, kj?re dagbok, sa far du hore
mer.
Sann, da er klokka passert 21:00 og vi er
last inn pa rommene etter a ha onsket
hverandre god-natt, og jeg sitter pa senga
og horer pa musikk pa radio med en
papp kopp med glodvarm te mens blyanten
suser avsted pa dette ark. Blir smigret
av at folk her stadig uttrykker at de
synes jeg er grei. Kommer til a savne
mange av dem. Han ene fra Romania som
kom hit uka etter meg sa han kanskje
kan dra hjem allerede i overmorgen. Han
skrot av meg fremfor noen av de
andre innsatte her om dagen. Jeg har jo
fortalt dem om innleggelses historiene
mine iblant, og han fra Romania
kommenterte fremfor noen av de
Side 66
andre: "Daniel no possible crazy". Han
er veldig oppmuntrende og spor stadig om
det gar bra.
Etter jeg hadde trent og tatt en dusj tidligere
i dag da var klokka 18:30 og det var
Quiz med visitorer fra Skien og Kragero, oppe
i TVstua pa avdeling B. De hadde med
stor kjempegod marsipankake som det stod
God Jul pa, og det var nok kake til at
alle fikk minst 2 kakestykker hver, og
den var veldig mettende og god. Og sa var det
oransj julebrus og cola og kaffe. Og forst
var det kakespising og prat, omtrent
alle var der untagen en av de fra
Polen. Det var jo valgfritt. Jeg var litt sent
ute for jeg matte ta en dusj etter treninga
men det var jo i god tid for Quizen
begynte fordi det var kakespising og
sa roykepause for de som royker, og sa
begynte Quizen. Men jeg satt pa den
siden av bordet der nordmennene satt
men jeg ville heller v?re pa lag med
noen av de unorske fra avdeling A sa
jeg byttet plass over pa andre siden av
bordet. Vi ble delt i 3 lag med
5-6 stykker i hvert lag, men det var
jo litt kjedelig for de unorske at
sporsmalene var mest pa norsk og ble
mest lest opp pa norsk, men det ble
koselig likevel og jeg hjalp laget jeg var
pa sa godt jeg kunne med a oversette. De
andre to lagene var jo bare med nordmenn
Side 67
mens laget jeg var pa var bare jeg norsk
av de innsatte. Det var 20 sporsmal
totalt og de to andre lagene tror jeg begge
fikk 16 poeng mens vi fikk 13
poeng. Alle fikk premie: en pose
med sjokolade biter! Da jeg var
tilbake pa avdeling A igjen etterpa gav
jeg bort posen min med sjokolade til han
fra Polen som ikke var med pa Quizen,
for jeg har jo nok sjokolade pa rommet
mitt fra for, hehe.
Goy a kunne fa tankene mine over pa helt
andre ting enn saken min, selv om
saken mn er veldig i hoyspenn na, i
og med det er jo bare 6 dager igjen til
rettssaken, i morgen er det 5 dager igjen.
Advokaten min sa jo at rettssaken hadde jo
ikke sa mye a si, fordi han sa jo at
resultatet er kjent allerede: at jeg slipper
ut 18.desember, om 13 dager, men jeg vet
jo ikke noyaktig hvor mye boten blir pa.
Hele skien og grenland og fylket mitt har
svikta meg sa jeg trives sa med a
prate og tulle og spoke med folket her
i fengsel. Hvorfor skal liksom ikke jeg
kunne unne meg en pause fra a
tenke pa alle som svikter meg der ute?
Jeg hadde ikke noen innlegg i avisene i
dag heller, men det spiller jo egentlig ingen
rolle. Synes det er helt utrolig at jeg har
klart a fatt publisert de som har blitt
publisert, spesielt med tanke pa et par av
de som nok har gitt en klump i halsen til
Side 68
enkelte som kjenner til situasjonen.
Hun psykologen jeg har ringte
meg tidligere i dag og sa hun hadde mulighet
til a snakke med meg neste uke hvis jeg
ville og hvis det var noe jeg ville hun
skulle hjelpe meg med kunne jeg si fra,
men jeg er sa sliten av a ha forventninger
til folk som sier de skal gjore ditt og datt
uten at de gjorde det likevel slik at jeg
ble lei meg gang pa gang sa jeg ville
ikke risikere a bli skuffet nok en
gang sa jeg sa jeg trengte ikke hjelp
med noe. Det jeg trenger hjelp med er a
l?re opp alle jeg kjenner til a vite
hva ordet "selvkritikk" betyr
og hva det vil si a v?re "selvkritisk",
men det kan jo ikke psykologen hjelpe
meg med. Folk ma bare skjonne hvor lite goy
det er a bli hengt ut pa denne maten
som jeg har blitt i omtrent hele ar.
Folk skal ha det sa forferdelig morsomt
med meg - pa min bekostning. Haper dere
kan vokse opp en dag og slutte a sta
og le av folk som lider. Det blir jo
samme som om jeg skulle ta brillene
til en som bruker briller og sta pa siden
og le av at han gar i veggen. Det blir
jo samme som da det ble loyet om at
jeg hadde gatt pa narkotika sa jeg ble
hentet pa psykiatrisk og satt der og
kunne ikke komme noen vei og hadde
kjempevondt inni meg av at folk tuller
med meg pa den maten, og sa sendte
Side 69
han som loy om narkotika sms til meg
et par dager etter jeg var kommet pa
psykiatrisk: "Hehe, tid din er over". Det
matte jo v?re fryktelig morsomt for han,
og det ble jo loyet om stoff for jeg hadde
knust et eneste vindu.
Kom pa fantasien min fra tidligere ar hvor
jeg fantaserte om a skifte identitet og
romme landet. Tenker jo ikke gjore det,
menskjonner ikke hva jeg skal med sa
mye "venner" som bare skal skrulle med
huet mitt hele tiden. Tenker pa at jeg prover
a bruke mye energi pa a jobbe for a v?re
der for vennene mine, og i 2011 hadde jeg
200 000 i banken og syntes det ga meg
en darlig folelse sa jeg gradvis spredte det ut
blant vennene mine, og samme skjedde i
ar da jeg fikk etterbetalt 122 000 fra nav
i januar. Jeg har jo riktignok fatt meg
mye ting selv ogsa og foler jeg har en
perfekt hverdag materielt sett na, men hvis dere
tenker pa at tilsammen 322 000 av mine egne
penger som jeg har brukt mye av til a
stotte venner, og sa kommer jeg i fengsel og
omtrent ingen bryr seg? Ok, jeg tar den
identifikasjons endringen na, skifter navn til
Karl Carl Karlsen Carlsen og flytter til USA
straks jeg er hjemme fra fengsel slik at siste
dagen mamma sa meg var 18.desember, ok? …
Neida, skal ikke gjore det, men jeg blir bare sa
sliten og lei meg av ignorering og likegyldighet.
Men na blir jeg glad av en god kopp te, hohei!
Side 70
Jeg drakk te mens jeg satt pa do, den
hadde du ikke regna med! Huhu!
Blir rart a tenke pa om noen uker nar jeg
er hjemme igjen at det er folk i bade
Romania, Polen og Litauen som virker a ha
satt pris pa meg, etter vi har levd sa tett
oppi hverandre her i fengslet i masse uker,
det vil jo v?re hyggelig for meg a tenke pa
i fremtiden. Og dessuten han fra London som
var her de forste par manedene jeg var her, og
en svenske som var en kort tur innom men
som jeg tror ble satt fri. Skrev na tidligere
i dagboken for noen dager tilbake at jeg
bare ville skrive om de fra Romania, men
na ville jeg bare si litt om slik jeg skrev
ovenfor. Men na er det snart leggetid pa meg
igjen. Har sovet alle nettene jeg har v?rt her,
og har ikke v?rt sa mange nettene jeg har
sovet darlig. De gangene jeg har v?rt lei meg
eller fortvilt for situasjonen har jeg liksom
ikke tatt ut det ved a v?re vaken om
natten. De folelsene som har v?rt vonde har
jeg heller latt jobbe seg ferdig pa dagtid nar
jeg har litti i senga mens jeg ser i taket
og konsentrerer meg om at de vonde tankene
ikke skal fa tak pa meg og gjennomsyre
hodet mitt med negativitetog pessimisme.
Derfor var det ogsa veldig kjekt a ha en
romkamerat i de 13 forste ukene sa
jeg alltid hadde noen a prate med innen
da jeg av eget initiativ valgte a flytte pa
enmannscelle pa avdeling A. Na prater jeg istedet med
Side 71
deg, dagbok, sar jeg trenger noen a
"prate" med etter innlasinga og om kveldene
og under innlasingsperiodene pa dagtid.
Er stadig at man flyr rundt i underbuksa
her etter man har dusjet og gar blant
kvinnelige ansatte pa vei tilbake til rommet
sitt. Det gjor jo ikke meg noe, hehe. Det
er vel ganske 50:50 her pa fordelingen av
menn og damer av de som er vakter her.
De er greie alle sammen. Og de er jo
iblant med oss og spiller kort eller sjakk
og lignende, og de er ofte med a spille
volleyball i luftinga. Jeg far jo litt darlig
samvittighet fordi jeg synes jeg maser sa
mye pa de om avisene da, hehe, for jeg vil
jo bla gjennom avisene for a se om jeg har
fatt innlegg i dem, og de rullerer jo
avisene slik at den ene lokalavisen er pa
A mens den andre er pa B sa jeg spor
stadig om a bytte til den som jeg ikke
har lest slik at jeg far sjekket begge,
men jeg syns jo jeg maser litt, hehe.
Samme med brevskrivinga de periodene
jeg har v?rt mest aktiv med a sende brev
mens jeg har v?rt her, nar jeg periodevis
har mast om frimerker og konvolutter
hele tida og gitt vaktene en unevnelig mengde
skriverier som de ma lese gjennom etter at
jeg leverer brevene mine som de ma
kontrollere, og jeg har vel sendt n?r 200 brev
tilsammen til na. Men de er jo liksom ikke
sinna pa meg fordet. Vaktene altsa.
Side 72
06.12.13
"Det skal godt gjores a finne en mann
som han i verden senere."
Det var en som sa dette i nyhetene pa NRK1
nettop, fordi helten Nelson Mandela er dod.
Klokka er 6 minutter over midnatt i skrivende
stund. Haper det fins ekte gode bra
mennesker omkring pa jorda, jeg onsker
iallfall a gjore sa godt jeg kan med a
spre varme i livet mitt og til de menneksene
jeg omgir meg med.
"Han viste verden at det er mulig a velge forsoning
fremfor hevn." Et sitat om Nelson Mandela.
Det blaser mye ute na. Eller det er vel mer
som en stille gjennomtrekk. Pa nyhetene fortelles
det om storm i europa. Det er dog ikke sa
altfor alvorlig, det er forbigaende, men
spesielt a tenke pa at na samtidig som
advokaten min skulle begynne a snakke med
vennene mine for aller forste gang sa er
mange uten strom rundt omkring. Tenk deg
folk kanskje horer om at saken min er i
ferd med a eksplodere, eller la meg heller
si blomstre, og sa samtidig sa gar
strommen. Sa far de ikke oppdatert seg.
Jeg er forovrig ikke mye redd for v?r og
vind. Jeg tror pa andeverden og pa energier
som man ikke ser med oynene, og at
dersom man forholder seg rolig sa vil
ikke naturen deg noe vondt. Men det betyr
jo ikke at jeg unnlater a ta forhandsregler om
Side 73
jeg skulle v?re ute i darlig v?r jeg bare
tror pa at iallfall sansynligheten er mindre
for a bli skadet av naturkreftene om man
forholder seg rolig og samtidig behandler naturen
med respekt. Dessuten har jeg med mitt liv og
min oppvekst fatt et eget forhold til dette med
v?r og vind, som kanskje ikke gar pa linje
med folk flest. Jeg er nemlig glad i regn, jeg
blir ofte veldig rolig og avballansert av a
v?re utendors nar det regner en blest. Jeg
har sa mye vonde minner fra a ha blitt
fanget pa psykiatrisk til en stadighet og til
en pine, og da er det sa deilig nar man
kan komme ut og oppleve litt v?r og vind
igjen. Og punkt 2: Nar jeg har v?rt langt
nede i lengre perioder og bare villet do sa
har solskinnsdagene ofte v?rt sa vonde,
for da ser man glade mennesker overalt,
og man far bare lyst til a grave seg ned
sa man slipper solen. Derfor foler jeg
sjelden noen plage ved darlig v?r lenger.
Det har hendt det har v?rt dager hvor jeg
har vaknet opp om morgenen og sett at det
er sol og virkelig blitt lei meg for at
det ikke regnet, eller iallfall kunne v?rt
overskyet. Dager hvor jeg virkelig har folt
behovet for en regnv?rsdag. Som om solen
lyste doden ned i meg. Men det var for. Na liker
jeg bade sol og regn, jeg. Alt til sin tid.
Side 74
Klokka 12:37:05
Ny dag. Var tidlig vaken og opplagt i dag, allerede
klokka 8 var jeg klar for alt! - dog dorene er jo
last fra halv 9 til halv 12 omtrent. Sa var det
lunsj fra halv tolv til tolv, og jeg laget 3
ostesmorbrod mens jeg pratet med de andre her,
og sa var det innlasing pa rommene igjen na
klokka kvart over 12 omtrent, og sa er det middag
klokka 2, sa da er det alenetid i en times
tid. Ser pa tv om Nelson Mandela. Sitter i
stolen her og skriver, men kanskje jeg legger
meg litt og slapper av igjen i den varme
sengen. God plan! Jeg gar for den planen.
Na var det nettop middag og det er lufting om
ikke sa lenge. Han ene dro hjem i dag, en
av de unorske. Han jeg var mest med i gar
under quizen og han sa etter quizen han
syntes jeg er grei. Det kom en ny norsk en
som fikk rommet til han som dro, og det
kom en norsk en i gar ogsa etter at en her
fra A flytta over pa avdeling B. Sa na er vi
pa A tilsammen 5 norske og 7 unorske mens
pa avdeling B er de 6 norske og ingen unorske.
Gleder meg til volleyballen hvis det ikke blaser
for mye da. TV signalene forsvant istad pa
alle TVene her pa huset pa grunn av v?ret.
Jeg horte feil istad. Han hadde ikke dratt
hjem men han hadde flyttet over pa avdeling B.
Vi spilte nettop volleyball ute na. Na skal jeg
trene igjen. Klokka er halv 6 pa ettermiddagen.
Side 75
Na var det nettop innlasing for kvelden og klokka har
nettop passert 21:00. Jeg trente igjen i treningsrommet
istad, da sykla jeg 40 minutter pa trenings-
sykkel med bra intensitet. Da er jeg oppe i
150 minutter kondistrening pa 4 treningsdager etter
hverandre, altsa 2 og en halv time, og i snitt
37,5 minutter om dagen. Blir mye kondistrening til
fordel for styrketrening da, men slik som flat
mage og slikt kommer som det kommer, men
jeg liker godt og sykle og lope, og tenker fortsette
med det de neste dagene. Na er det 5 dager til
rettssaken, i morgen er det 4. Na er det 12 dager
til jeg skal hjem, i morgen er det 11, og na
er det 18 dager til jul, i morgen er det 17 igjen.
Og na ser jeg pa "Nytt pa nytt" pa tv.
Tok meg en kopp te na etter a ha kikket gjennom
en av dagens aviser. Tenkte skrive litt mer om
dagen i dag. Det skjer jo mye om dagen, bade i
forhold til meg og min situasjon og i tillegg er
det jo en del endringer med fengselscellene i
fengselet fordi det er mange som drar hjem na
mot jul. En av de norske som var her da
jeg kom til fengslet han drar hjem i
morgen, og da er jeg ut av de 18 innsatte den
som har v?rt her 4.lengst.
I dag kom det jo ogsa en ny nordmann hit som
jeg skrev her tidligere i dag, han har rom ved
siden av meg, og rett for innlasinga istad
spurte jeg om han ville ha en 1,5-liter flaske
med brus av meg, for han hadde vel ikke noe
siden han kom i dag, og han tok den ene
brusflasken og takket.
Side 76
Istad fikk jeg et brev, tror det er fra mamma
eller pappa, men jeg onsker vente med a lese
det til i morgen eller overmorgen. Jeg gjor alt
jeg kan for a prove opprettholde et trivelig og
hyggelig humor, samtidig som jeg er jo anstrengt
i forhold til situasjonen pa utsiden - som jeg dog
prover a tenke minst mulig pa nar jeg er
med de andre i fengselet - og i og med jeg
ikke har hatt mye kontakt med omverdenen
de siste ukene og ikke vet sa mye om
hvordan ting pa utsiden utvikler seg sa
vil jeg v?re litt forsiktig med a eventuelt ta
inn over meg informasjon jeg ikke vil hore,
det er bare a bla tilbake til side 1 i
dagboken og du far et eksempel pa det jeg
snakker om.
Vi har det sa goy pa volleyballen her! Det er
vanligvis lag pa 4 eller 5, litt varierende
ettersom hvor mange som er med a spille fra
dag til dag. Og jeg har ikke noe problemer
med a slippe meg los - jeg fyker rundt som
en harepus, hehe, og vi legger opp til
hverandre og blokkerer server og forer ballen
litt innimellom sa motstanderlaget diskuterer
om det er juks, hehe, vi har det goy og
det er fliring og spok. Jeg merker jeg
spiller mye bedre volleyball na som hoyre-
handa mi er blitt bedre etter hundebittet
av politihunden som bet meg 19.august, men
jeg er fremdeles til en grad nummen oppa
handa men den blir bedre litt og litt. Tidligere
i fengselsoppholdet har jeg jo forsokt a spille
litt alternativt for a bruke hoyrearmen mindre,
Side 77
slik som a spille volleyball med venstre-
armen, bena og med hodet - og det gjor
jeg jo i en grad fremdeles, fordi det er
goy, men na er jo hoyrearmen bedre a
spille med igjen.
Skrev brev til arbeidsplassen jeg var pa
for jeg kom i fengsel og skrev om siste
nytt med situasjonen min og skrev at jeg
kunne jo tenke meg a fortsette pa butikk-
jobben igjen hvis jeg far lov, og beklaget
ogsa i brevet at livet mitt har blitt sa
mye tull de siste arene: Skrev jeg
ville v?re evig takknemlig om jeg far
fortsette der. Leverte brevet til vaktene
her istad, men siden det er fredag i
dag sa er vel ikke brevet fremme for pa
tirsdag 10.desember, dagen for rettssaken min
som er til uka. Merker jeg har litt nerver
for rettssaken, men det gar nok bra. Og det
blir en anledning til a se hvem som bryr
seg og stiller opp som tilskuer etter jeg sendte
ut 15-16 innbydelseslapper med dato og
klokkeslett for omlag 3 uker siden. Jeg skrev
ikke hvor rettssaken er hen, men det syntes
jeg egentlig ble litt genialt at jeg ikke
gjorde, fordi da ma jo folk snakke med
hverandre. Foreldrene mine skrev jo for
eksempel i brev til meg nylig at det var
to av prestene jeg kjenner som hadde kontakta
foreldrene mine fordi de lurte pa hvor det
var, fordi de prestene ville gjerne komme i
rettssaken for a stotte meg 11.desember, skrev
foreldrene mine til meg. Det er jo hyggelig.
Side 78
07.12.13
Na er klokka omlag 12:30 og det er
innlasings periode frem til middag klokka 15:00
og jeg har lyst til a skrive litt igjen. Har pa
komiserie pa tv. Spiste nettop 3 gode ostesmorbrod
som jeg laget meg og varmet i mikroen pa
kjokkenet her rett for vi ble last inn pa
rommene vare. For det sa tok jeg farvel med
en av de norske som dro hjem i dag
som jeg skravla mye med da jeg var pa
avdeling B, og han sa han kunne tenke
seg a stille opp i rettssaken min til
onsdag da jeg nevnte det for han. Na har
jo han fatt et innblikk i saken etter
all skravlinga med meg, men han er jo
ikke innblandet i saken min, men ville
overv?re rettssaken min likevel.
Jeg klarte ikke vente sa lenge med a lese
brevene jeg fikk i gar, sa tok det frem
ti minutter for midnatt for a lese det. Det
var fra pappa. Stod hyggelige ting bortsett
fra at folk skal jo aldri la v?re a gi
meg skyldfolelse og ma minne meg om de
samme tingene hele tiden med vinduene
og slikt. Da spor jeg: Hva er verst, knuste
vinduer eller et knust hjerte? Hvis de som
er ansatt i den banken jeg knuste vinduer
er sa lei seg for de vinduene de matte
skifte skal de bare v?re glade for at
de ikke er meg, med et knust hjerte
som det ikke gar an a skifte. Folk skal
v?re sa empatilose og tankelose pa en gang.
Morro for dere. Ekstremt belastende for lille meg.
Side 79
Na var det nettop innlasing for kvelden igjen,
klokka passerte nettop 21:00 og jeg slapper av
pa rommet, og det gar kvinnehandball pa
tv. Fikk meg 4 gode ostesmorbrod igjen
istad, med sylteagurk!
Kan glede deg med at i dag trente jeg
kondis ytterligere 60 minutter! Altsa 30 minutter
loping pa tredemolle og sa 30 minutter sykling
pa treningssykkel etterpa. Merker minuttene
gar fortere na fordi formen bedrer seg og
det gar mer av seg selv. Da jeg begynte
treningen 3.desember var det 8 dager a trene
pa for rettssaken, og na har jeg trent
kondis 5 av de dagene og lopt tilsammen
210 minutter, altsa 3,5 time, og har 3 trenings-
dager igjen innen rettssaken min, sa da skal
jeg sta pa skikkelig. Og vil ogsa fortsette med
det etter rettssaken frem til jeg drar hjem.
Oi, regnet raskt i hodet og fant ut at da
er jo snittet per dag okt til 42 minutter
kondistrening! Har jobbet veldig med a strekke
ut leggmusklene etter jeg var ferdig a trene,
hvis ikke blir jeg jo sa stol i morgen. Jeg
kom ogsa pa at det er vel lettere a trene
styrketrening jo bedre kondisen er, sa
jeg burde jo lofte vekter eller noe ogsa, eller
tatt en del sit-ups, er ikke det bra for
magemusklene?
Nok en gang hyggelig pa volleyballen i dag.
Mange magiske oyeblikk, er goy a spille. Og meg
og han ene av de fra Romania gar til stadig
rundt og klemmer hverandre, hehe. Han er
grei. Og en annen fra Romania vil absolutt bytte
Side 80
jakken sin med min jakke. Min jakke er
jo egentlig veldig dyr, men jeg kjopte den jo
av han jeg na har kommet i uoverenstemmelse
med eller altsa han jeg er i konflikt med, sa
det hadde kanskje v?rt greit a ha en annen
jakke i retten. Og jakka har jo gjort nytta sin
den, etter alt jeg har brukt den, spesielt i
vares da jeg gikk med avisene og jakken
holdt varmen i meg og da jeg gikk fra
Kristiansand til Grimstad, som er 5 min,
og jakken holdt varmen i meg, men burde
kanskje bytte til en jakke som ikke minner meg
om det vonde jeg har v?rt gjennom de siste
manedene.
Istad ringte jeg en av de ansvarlige i nabolaget
mitt i hjembyen min, hun sa besokslapp var
ferdig behandlet og at hun gjerne kunne tenke
seg a besoke meg, sa kanskje kommer hit neste
helg. Jeg fortalte ogsa om dato og klokkeslett til
nar rettssaken min er, altsa til onsdag, og
hun kanskje kommer dit og hun skulle si fra
til et par andre i nabolaget ogsa, blant
annet vaktmesteren.
Det er veldig kjolig fra vinduet her na, merker
vinteren er klar for sitt skue nar som helst.
Da er det hvertfall praktisk a bruke vinduet
som kjoleskap da, hehe, det gjor jo de fleste her.
Blir varm av treninga, det blir jo sann at jeg
gar rundt i kortbukse om kveldene etter jeg
har trent og dusjet. Dusjer daglig na, og iblant to
ganger om dagen. Ma jo passe pa haret ogsa na
Side 81
som det har blitt lengre, blir mye greing, og det
er jo aldri noe stress nar jeg skal dusje fordi etter
jeg har trent ferdig ved 6-7-tida sa er det jo
ikke noe jeg skal rekke for innlasinga klokka 9,
sa jeg far meg en daglig god dusj eller to.
I dag er det 4 dager til rettssaken, i morgen er
det 3 dager igjen til rettssaken. Haper livet mitt blir bra
nar jeg kommer hjem.
Klokka 23:36:35
Danser.
Eneste klesplagg jeg har pa er harstrikket
mitt nar jeg danser na og det er saa deilig!
Danser i morket pa fengselscella mi til musikk
fra radioen.
Jeg ler sa av a tenke pa at han jeg er i konflikt
med skull drive a true meg med fengsel hele
tida fordi jeg vet han har fordommer mot meg
og at han tror jeg ikke vil takle slike omstendig-
heter som det er a v?re i et fengsel, men jeg
er jo geniet her inne som gar bra overens
med alle i fengselet, sa na tar jeg av harstrikken
og danser videre og tenker pa noe annet, for
sann fordomsfulle folk gidder jeg ikke kaste bort
tida og tankene mine pa. Hey!
Tar et gront eple mens jeg danser og spiser det,
gode eplet. Gode dansen.
08.12.13
Tar litt te mens jeg danser. Hvor far jeg all denne
Side 82
Energien fra? Na kanskje jeg danser hele
natten. Klokken er rundt 01:00 pa natten. Hey!
Na lagde jeg 8 postkort til venner med
paskrift:
Above the clouds sky is always blue
if you need my help I am always there for you.
Jeg leverer de i morgen og da er de fremme
tirsdag eller onsdag.
Livet mitt er som a leve i bade himmelen
og helvete pa en gang. Uttrykket "hverdag" er
litt sokt i mitt liv. Hverdager finnes ikke i
mitt liv, enten er det helvete eller himmel,
det som er i mellom far alt for liten
plass, hvertfall de senere ar av livet mitt
frem til na. Og det er pa et vis litt trist
a tenke pa ogsa. Som at jeg ma vel bare belage
meg pa a for alltid leve et sv?rt folelses-
ladet liv, tross det er sa vondt a tenke pa
at folk ikke tror jeg har folelser engang.
Klokka 11:04:14
Na er det morgen, sovna vel ved 2-tida i
natt. Na har snoen kommet! Ser ut vinduet det
er hvitt. Velkommen vinter. Velkommen vinter!
Bra tidspunkt a skrive i gar kveld at vinteren
kunne komme nar som helst da, og sa er
det sno na. Intuisjonen min kan fa en
stjerne i boka!
Spiser litt sjokolade, potetgull og cola til frokost, hehe.
Side 83
Tok meg 2 ostesmorbrod jeg laget meg til
frokost. Na er det innlasingsperiode frem til
middag. Na fikk jeg veldig lyst pa litt
frukt, hey! Tar meg en appelsin eller 2.
Skrev en fax jeg vil sende advokaten min
med telefonnummeret til et par vitner, og
med beskrivelse litt om hvordan de stiller seg
til konflikten.
Var goy pa luftinga na nettop. Sno ute. Ble
litt snoballkasting og tull og toys, hehe, og
volleyballspill siste halvtimen og det var
faktisk ganske goy i sno! Snovolleyball, hehe.
Tenkte ga a trene straks. Spent pa hvor mange
minutter det blir i dag. I dag var det
forresten julemiddag til middag, men jeg
er jo vegetarianer sa jeg hadde en egen
middag med bonner og greier som jeg fikk,
og sa var det riskrem til dessert til alle.
Vil lage sanger om Asperger syndrom senere.
Gi dem med asperger utenom meg et
ansikt ut i verden.
Ny rekord! 70 minutter kondistrening i dag! Lop
forst 10 minutter, sa syklet jeg 5 og sa lop jeg
55 minutter. Jeg passerte 10 km pa lopinga etter
54 minutter og 40 sekunder. Da er jeg oppe i
280 minuten kondistrening pa 6 dager. Det vil si
litt over 46 minutter i snitt per dag! Na skal jeg
ta en god og fortjent dusj, hey!
Side 84
Magen min er sa myk, jeg klarer ikke la
v?re a kla pa den, hehe. Er det etter all
lopingen og kondistreningen de siste dager?
Nar jeg trykker pa magen min er det som
a trykke pa en blotekake eller en myk
marsipankake.
Var friskt med en dusj, og en av de andre
innsatte skulle kodde med a kaste kaldt
vann over forhenget 2 ganger, haha. Friskt.
Hm, hva skjer med at haret mitt ser litt
blondere ut akkurat na? Det ser litt mer gul-brunt
ut, jeg har jo v?rt mork i haret de siste
arene men da jeg var liten var haret
litt mer gul-brunt. Kan haret skifte farge av
seg selv? Kanskje bare tilfeldig at det ser
lysere ut akkurat i dag. Barnerte meg na, far
sa mye barberskum i haret, hehe. Men kan
haret skifte farge med sinsstemning?
Klokka 21:16:35
Na var det nettop innlasing for kvelden for et
kvarter siden. Ser pa litt nyheter pa TV. Var om
at fengslene i landet er sa fulle at
det hender at folk ma sitte opp i en uke
i glattcelle for de far fengselsplass og sier
de ma slippe mange for tida. Og jeg har
straks sitti 4 maneder for a ha knust et
terrassevindu?
Na er det jo bare 3 dager igjen til rettssaken min,
i morgen er det 2, men jeg aner ikke hva
jeg skal si der. For a v?re helt ?rlig er jeg
sa utrolig dritt lei den saken og dritt lev av
Side 85
a syte og klage om det, og jeg har ikke noe
lyst til a sitte der i rettssalen og
legge ut hele den klagehistorien nok
en gang. Mitt onske hadde v?rt om vitnene
og vennene mine kunne tatt den delen
sa jeg kan slippe. Jeg er sa lei a klage om
folk jeg egentlig stotter, fordi jeg tolererer
ikke a bli behandla som en dritt, men
jeg synes jeg har forklart min versjon nok
ganger. Og har sendt omlag 200 brev som
stort sett blir ignorert og jeg er sa
utrolig lei meg av det, folk er sa vonde
overalt. Og hjertet mitt har det sa sykt vondt.
Jeg har ikke lyst til a ha noen venner nar jeg
kommer hjem, jeg har bare lyst til a jobbe pa
butikkjobben og glemme alt som heter venner
fordi jeg mislykkes i alle forsok pa a finne
en bestevenn, og orker ikke mer.
Kanskje skulle jeg droppet a stille opp i min egen
rettssak til onsdag for a slippe a se alle de
stygge trynene av noen "venner".
- Beklager altsa, er bare litt deppa akkurat na.
Hvorfor skal jeg aldri fa lov til a v?re det? Folk
vil alltid drepe meg med medisiner hvis jeg
skulle v?rt apen og ?rlig om dags-
modusen min, derfor prover jeg a ove pa
a si at det ikke gar bra nar folk spor meg
hvordan det gar og jeg ikke har det bra,
istedenfor a automatisk si at det gar bra
hele tiden fordi jeg har v?rt sa sliten av at
psykiatrien skal kvele meg hele tida og
forsoke a fange meg. Men jeg har folelser.
Side 86
09.12.13
Uff, vet ikke helt hva jeg skal bruke tida
til a tenke pa na for rettssaken, gruer
meg veldig til a ut igjen til den meningslose
verden der ute fullt til randen med empatilose
hjerteknusere. Haper jeg far fortsette pa jobben
pa butikken, sa vil jeg isafall bare
konsentrere meg om jobben i tida etter
fengslinga er over og drite i alt som
heter venner. Kanskje jeg ringer Nav na.
Det var matfag for meg i dag
foresten, det var poteter og purrelok med saus
og fisk men jeg spiste bare poteter med
purrelok og saus fordi jeg er jo vegetarianer
og liker ikke a spise mat som har
v?rt levende. Vi var 3 som hadde matfag,
vi pleier jo v?re 3 om gangen. Og sa var
vi som hadde hatt matfag ute i
luftegarden etterpa sammen med matfagl?rerinna
og prata, og kasta litt snoball rundt om
kring og han ene laga snomann. Og
etterpa gikk vi inn og drakk te sammen
pa kjokkenet og spiste smakaker som
jeg var med a lage pa matfag i dag. Jeg
hadde jo egentlig matfag pa onsdager, men
til onsdag er jo rettssaken min, sa da
fikk jeg matfag i dag isteden, i dag er
det mandag. Snakka med matfagl?rerinnen
at jeg har jo egentlig ikke sa mye jeg
har lyst til a si til onsdag i
rettssaken, jeg er sa lei av den saken,
og at jeg har ikke lyst til a dra herfra,
og spoka med a ta straffen til de andre innsatte.
Side 87
Det svir sa langt inne i magen a tenke pa
alt dette vonde kaoset av en konflikt hele
omgangskretsen min unner meg. Gud forby, jeg
unner ikke denne gale verden vi lever i
min verste fiende. Skulle onske jeg bodde
pa en annen planet, hvor folk er greie
mot hverandre og ikke knuser hjertene til
folk pa andres vegne bare pa goy. Folk
som en gang sa de var gode venner. Jeg
tror ikke pa begrepet Venner. Vi lever i en
verden fra vi er fodt til vi er ferdig her,
uttrykket Venner blir helt meningslost for meg. Jeg
kan jo aldri stole pa folk igjen. Gleder meg
til jeg en dag er dod sa slipper jeg a bruke
noe mer energi pa a ta stilling til hvem
som er venner og ikke i mitt lille
stusselige og meningslose drittliv. Alle bare har
konkurranse om a plage meg mest mulig. Hah!
Dere er avslort! Er premien en million kroner
for hvem som vant? Jeg vet hvem som
vant … hun er fodt i -78 og er aldersdiskrimi-
nerende herfra og til manen, men nok om
det, jeg skulle jo v?re positiv i dagboken,
beklager. Legger meg litt og slapper av na.
Ciao!
Hvorfor skal folk bare la meg falle
hvorfor har ikke folk medfolelse for alle
hvorfor skal alle bare skyve meg til siden
folk er sa vonde mot meg hele tiden
jeg forsoker bare v?re grei og snill
men jeg behover ikke v?re en del av samfunnet
hvis dere ikke vil.
Side 88
Meg og han ene fra Romania byttet
jakke! Jakka jeg hadde er verdt 3500
kroner opprinnelig men jeg trenger a
fornye meg og har ikke lyst til a
dra til rettssaken med jakke som for
har tilhort han jeg er i konflikt med for
jeg kjopte den av han. Men det var jo en
bra jakke, men jeg liker ogsa den jeg
byttet den med.
Na skal jeg straks trene igjen, klokka
er halv 6 pa ettermiddagen, sa jeg far ga
a trene na straks.
Det ble 30 minutter kondistrening i dag, altsa
5 minutter sykling og 25 minutter loping med
hastighet 11 kilometer i timen. Men i dag begynner
jeg med sit-ups ogsa. Tok 30 sit-ups pa
treningsrommet som en begynnelse, men
sit-ups kan jeg jo trene pa fengselscella mi
ogsa, sa jeg sitter klar for a begynne med
det na i skrivende stund, og tar a
dusjer etterpa.
Da har jeg tatt 10 og 10 sit-ups av gangen
og endte opp pa 100 sit-ups tilsammen, og
med de 30 fra i stad sa ble det tilsammen
130 sit-ups pa meg i dag, og 30 minutter
kondistrening med loping og sykling. Det far
jeg si meg fornoyd med i dag og tar meg
en god tur i dusjen!
Side 89
God kveld, kj?re dagbok, kj?re kj?re dagbok!
Klokka er na halv 10 pa kvelden og vi innsatte
er innelast pa cellene vares for kvelden. Foler
meg i en bra modus for oyeblikket sa na
tenkte jeg a prate litt med deg, kj?re dagbok.
Fikk ordnet meg maks for innlasinga, sa
rutinene i fengselet gar bra, jeg har jo
v?rt i dette fengselet straks i 16 uker, i
overmorgen. Har pa handball VM pa TV. Drikker en
god varm kopp te, fikk fikset meg 2 gode
ostesmorbrod rett for innlasinga som jeg koste
meg med istad, blandet opp 1,5 liter iskald
saft pa flaske som star i vinduet som
fungerer som kjoleskap. Barberte meg istad og
irriterte meg over at jeg far jo en kilo
barberskum i haret omtrent, hehe, uvant med sa
langt har. Lurer pa hvordan jeg far til sveisen i
overmorgen til rettssaken, det blir sikkert bra.
Apropo bra sa sendte jeg brev til foreldrene
mine istad hvor jeg skrev: "Det gar bra." og
hilsen meg, og da far jo de det brevet i
postkassen pa onsdag morgen, da rettssaken min er,
hvis ikke far de brevet torsdag eller fredag. Mye
reklame om jul og juleting pa TV, hvordan
blir det a komme hjem igjen i jula? Egentlig
trur jeg at jeg kommer hjem for 18.desember, pga
plassmangel i fengslene for tiden, ifolge media,
men vi far na se. Til onsdag har jeg sitti
16 uker varetekt for a ha knust terrassevindu.
Istad tidligere i dag var frikirken her slik de
er hver mandag og vi fikk kjempegod kake som
de hadde med, og det er en veldig varme hver
Side 90
gang de er her. Jeg hadde rett for dusja
og barbert meg og kommer opp til de andre
med det surrete harstrikk-tauet i haret, men
jeg liker det, selv om noen sikkert synes
jeg ser ut som en jente nar jeg bruker det, og
det har vel forsavidt blitt kommentert her
ogsa, hehe, men ironisk egentlig at jeg ma
til et fengsel for a ikke fole meg mobbet
for personligheten min, som jeg iblant kan
fole meg der ute i den gale verden der
ute, her opplever jeg a endelig kunne v?re
helt meg selv uten at folk skal plage meg i
noen storre grad. Fengsling er jo belastende for alle i
en mer eller mindre grad, og at jeg flyr rundt
her som en frigjort smabarnslig og
tullete type kan vel v?re befriende og
oppmuntrende for andre innsatte i et fengsel?
Skulle bare onske jeg en dag fant folk som pa
ordentlig kan ta vare pa MEG. Gruer meg til
loslatelse. De vaktene som jobber her er veldig
empatiske mennesker. Det er matfagl?rerinnen og
skolel?rerinnen ogsa.
- vet jeg kommer til a savne de alle sammen nar
jeg kommer hjem! De innsatte ogsa. Alle har noe
snilt i seg, og dere ville v?rt forbauset om
dere sa hvor mye snille mennesker det egentlig er
her. Vi har det sa goy i volleyballen. Kommer til
a savne det. Livet er rart. Jeg vil ikke hjem.
Da de to fra frikirken skulle dra istad etter a ha
v?rt her en time sa begynte en av de andre
innsatte a vise tegningene mine til dem. De
jeg har tegnet pa dataen. Jeg har jo tegnet dagens
tegning i over 100 dager, altsa fra 22.august
Side 91
og helt til 2.desember. De fra frikirken skrot
av tegningene mine. Jeg liker a tegne. Mange
av tegningene er av to som klemmer hverandre.
Det er de jeg liker best av tegningene. Jeg
har ikke tegnet flere tegninger etter 2.desember
fordi USB-portene pa pcene i fengslet blir
sperret, sa etter at jeg fikk sikkerhetskopiert
alle tegningene og skriveriene mine over pa
minnebrikke forrige tirsdag sa far jo ikke jeg
med meg tegningene igjen om jeg tegner
fler. Det gjor jo ogsa at jeg ikke far
digitalisert mer av dagboken enda heller,
det far jeg fortsette med nar jeg kommer hjem.
Har skrevet til og med side 41
av dagboken over i tekstdokument. Dette
er side 92 av dagboken jeg skriver pa i
skrivende stund, sa det blir noen sider a
skrive inn i tekstdokument senere.
Regnet forovrig raskt pa papir nettop
at totalt sa blir det 103 dager med
dagens tegning, sa jeg kan jo lage
bildebok om det senere som jeg kan
kalle: "103 dager med dagens tegning i varetekt",
og den boken kan kanskje v?re som bildebok
som folger med denne dagbok boken i
fremtiden, hvem vet hva jeg finner pa senere?
I dag er det 2 dager igjen til rettssaken min,
i morgen er det 1!
Side 92
10.12.13 klokka 08:36
Jeg tror pa at jeg kommer til a bli en sv?rt
suksessrik og arbeidssom mann i fremtiden med
alle mine jern i ilden, jeg har senere ar
fatt veldig mange bekjentskaper og det viser
ogsa til mindre tid til hver enkelt, spesielt
hvis jeg foler en person har sviktet meg i
en situasjon som denne sa er det jo klart
jeg omprioriterer hvem jeg er med. Og jeg har
fatt mange l?rerike inntrykk av hvordan
hver og en har henvendt seg til meg
gjennom denne "prosessen", om jeg far lov
til a kalle det det. Da tror jeg alle som har
v?rt en del av konflikten og som vet de kunne
opptradt annerledes kommer til a v?re veldig
opptatt av det inntrykket de gav meg
personlig. Folk som vet de har behandlet
meg som en dritt og som senere fant ut
det bor noe annet i meg enn de forst trodde
kan komme til a reagere med avsky mot seg
selv. Men a kunne v?re selvkritisk er sundt!
Husk pa l?rdommen fra dette til senere nar
dere moter mennesker som meg: mennesker som
til sitt fulle og hele bare onsker a v?re
seg selv og som driter i hva alle andre mener.
Side 93
Klokka 11:32
Na er det lunsj tid, og jeg er pa skolen her i dag.
Jeg var pa kontoret til l?rerene istad med skolel?rerinnen
og fikk fylt ut meldekort til Nav som jeg gjor annenhver
uke. Da fikk jeg ogsa lov til a sjekke innom et par
tre av nettsidene jeg har laget for for a se om
de var der fremdeles, og det var de. Ironisk at
jeg har reklamert for de jeg er i konflikt med alle
disse ukene og manedene, fordi reklame/informasjons-
sidene jeg laget for a stotte deres prosjekter ligger
der enna.
I tillegg fikk jeg lov til av skolel?rerinnen a
skrive ut noen sider om Mensa og IQ og
slikt. For a blant annet finne ut mer om hvor
vanlig det er a ha IQ pa 138 som jeg fikk pa
testen jeg tok. Da ble jeg forbauset da jeg leste
pa sidene jeg skrev ut, fordi jeg trodde fra
for at Mensa-niva var 148 eller 150 omtrent, men
sa leser jeg at det er variert ut fra hvor
utfyllende testene er. Nar grensa pa Mensa-niva er
149 er det snakk om tester over nettet som tar
omlag 20 minutter og har storre stadardavvik enn
mer utfyllende testing av IQ, sa for IQ tester
med standardavvik pa 24 behover man en score pa
149 eller mer for a kunne fa mensa-medlemsskap,
men: testen jeg tok her i fengselet var jo mer
utfyllende og tok 2,5 time pluss en verbal dek, sa
jeg tror det da er snakk om Wechsler-IQ-skalaen
der standardavviket ligger pa 15, og med IQ-test
med standardavvik pa 15 star det at grensen for
Mensa-niva ligger pa IQ 131, og jeg fikk jo
resultatet med IQ 138 for mitt vedkommende, og
138 er hoyere enn 131, ergo har jeg IQ pa Mensa-niva.
Side 94
Men er likevel litt usikker om det stemmer
fordi noen her sier at IQ-test man tar i
fengsel gjelder anderledes, far hore senere.
Advokaten min vet det sikkert.
Na var det nettop middag. Mange folelser i
kroppen i dag. Nerver for rettssaken i morgen.
De sa jeg har fatt et brev, nysgjerrig pa hva
det kan v?re, far det om noen strakser.
De spiller sjakk pa dataene noen av de andre
her. Mye folelser i meg. Dagboken vil kanskje
v?re mer stykkevis fra na. Det kan komme
inn mange ting pa en gang over rettssaken
min i morgen og tiden fremover. Har jo
ikke oppdatert meg pa hva som har skjedd
i bekjentskapskretsene mine pa ukevis. Haper
alt gar bra med folk. Skal jobbe sa godt
jeg kan med a fa de viktigste tingene inn
i dagboken underveis. Lurer pa om det kommer
oppslag i avisene om rettssaken ogsa. Na
har jo jeg sendt brev til lokalavis ogsa, men
skrev i brevet jeg onsket v?re anonym hvis
det blir oppslag. Jeg bare onsker v?re i
forkjopet dersom andre kontakter media ogsa,
hvis folk vil meg vondt.
Klokka 18:35:56
Matte legge meg litt i fosterstilling i senga og
bare ta inn over meg de sare folelsene.
Hadde to innlegg i den ene lokalavisen i dag, men
folelsesmessig foles det ikke som noen trost i det
heletatt egentlig. Det er ikke morsomt a v?re i sentrum.
Side 95
Kanskje jeg kommer til a grate i retten i
morgen. Og da snakker jeg ikke om a grate
av glede. Jeg er bare sa ufattelig sliten og
folk tror de kjenner meg. Vet ikke hva
som skjer jeg. Folk bare gjor med meg som
de vil.
- Tror ikke folk at jeg har forutsett at hun
jenta jeg liker kan dukke opp pa rettssaken og
sporre om hun vil bli sammen med meg,
og sa skal det v?re en stor overraskelse
alle skal holde for meg? Og sa forstar
absolutt ingen i hele verden hvor ufattelig
sara jeg har blitt, men ikke av
henne jenta personlig, men at jeg kommer
til a si nei til henne, eller at jeg ikke
vil svare henne, fordi folk trur fremdeles
jeg er besatt av a ha kj?reste bare for
sexens skyld, og at jeg ikke onsker a
leve noe offentlig superstjerne -kj?restepar-liv
bare for at vi skulle bli kj?rester fremfor
en stor brata med folk som har sviktet
meg som kommer og ser pa i rettssaken, og
hvordan trur ikke folk at hjertet mitt er
knust? Hvorfor skal jeg leve et slikt
sinnsykt liv? Jeg spor: Hva er sa morsomt
med lille stygge meg? Folk forstar aldri
ambisjonene med hvordan jeg onsker a leve.
Jeg onsker familie og barn en dag, og
fred og ro. Folk kan liksom ikke bare
komme og si unnskyld og sa har jeg liksom
glemt alt. Sarene er der jo fremdeles, og
de kommer til a v?re der for alltid.
Side 96
Na er klokka halv 9 pa kvelden og advokaten min
ringte meg. Han sa to av vennene mine skulle
vitne i morgen.
Na er klokka halv 10 og det var innlasing pa
rommene istad - jeg rakk en rask dusj forst
og barberte meg, og da jeg skulle pusse
tennene holdt jeg pa a bruke barberskum
som tannkrem, hehe, var vel litt betenkt om
saken min sa jeg holdt pa a glemme meg.
Var passende at jeg fikk noen spennende
boker fra skolel?rerinnen istad da, sa
har jeg litt a kikke pa na etterpa for a
fa tankene litt vekk sa jeg far slappet av
for jeg legger meg. Og tar litt frukt til
kveldsmat som jeg har her - har en appelsin,
to gronne epler og en banan, og har
ogsa knekkebrod og jordb?rsyltetoy. Og tevann
og teposer, sa vil jeg prove kose meg og
slappe av na straks. Blir dette siste
kvelden i livet mitt jeg far mulighet til ro og
fred pa denne maten? Litt fred og ro
kvelden for situasjonens hete, og har vel
kanskje mer kontakt med omverdenen og
mitt "gamle" vennenettverk fra i morgen, altsa
dem jeg kjenner utenfor fengselet.
Er artig a tenke pa at en av de norske
som jeg har skravla med her i fengselet
i omlag 14 uker sa han tenkte kanskje dra
i rettssaken min, for det blir sa kontrast
om jeg ser han sitter ved vennene mine, og
at han kjenner til hvordan min tilv?relse
har v?rt i fengselet mens vennene mine ikke har det.
Side 97
Klokka 22:58:13
Skulle onske verden var ikke sa dust.
Life is life, and sometimes it's shit.
Life is life, and some times it is shit.
Livet foles like meningslost som om jeg
skulle halshugges i morgen. Hadde kanskje v?rt
likegreit. Shit au.
En ting er a ha venner og bestevenner.
- en annen ting er a ha folk som bryr seg.
A finne lykken er like lett som a finne et
sandkorn i et hoystak, eller som a finne
en nal i Sahara orkenen. Jeg hadde nesten
nalen istad eller noe, men sa mistet jeg
nalen ut av synet, og vet ikke hvorfor jeg gidder
leite mer, men det er sa mye sand overalt. Hvis
jeg finner nalen en dag kommer jeg vel bare til
a miste den likevel? Nei, na vet jeg, da
kommer noen og kaller seg venner, og sa
tar de fra meg lykkenalen, og sa drar de
sin veg og sier: "Vi er ikke venne na leng."
11.12.13 klokka 00:10:55
Klokka har passert midnatt og vi er inne i dagen
med den magiske datoen 11.12.13, og jeg har hatt pa
fredspriskonsert pa tv mens jeg har summet meg litt
inni meg med tanke pa rettssaken. Under 9 timer
til na. Jeg gleder meg kanskje mer til matbestillinga
som venter her nar jeg kommer tilbake, nam! Men
far koye na, god kveld god kveld!
Side 98
Klokka 19:07
Hun jenta var ikke pa rettssaken, men tror jeg
venter til i morgen med a fortelle om hvordan
det gikk. Er sa sliten i hodet etter a ha
fulgt med pa og v?rt en del av 6 timer med
prating om meg og min sak og min personlighet. I
kveld vil jeg heller slappe av her i fengselet
og glede meg over den store pulja med
mat og godterier jeg fikk pa bestillinga i
dag. Det ble to esker denne gangen, hehe.
12.12.13 klokka 04:06
Na kom jeg pa en fin ting, men jeg vil ikke si det.
Men et friskt pust midt i en forferdelig lang natt.
Har ikke fatt sove. Kikker pa pcen gjennom brev
jeg har skrevet fra fengslet mens jeg tenker betutta pa
alt og inget. Fuglesang har begynt utenfor
fengselsvinduet, for de aner vel morgen. Mens jeg
kanskje snart far prove a sove litt.
- pa 16 uker er dette forste natta jeg virkelig har
strevet med a sove, for forst hadde jeg forferdelig
vondt i hodet etter a konsentrert ha fulgt med
pa 6 timer rettssak som jeg selv var en del
av, det var jo tross alt jeg som var
den alle glodde pa hele tiden fordi jeg
liksom var "skyldig i alt" og sann. Eller na gikk
mye min veg ogsa, men det
var sa utrolig vondt a sitte a hore pa psykeanalyser
av meg i det vide og brede. Jeg er vist na bade
med diagnosen Asperger Syndrom, Manisk Depressiv, Bipolar
og i tillegg fikk jeg for forste gang i livet hore
at jeg har vist Ticks ogsa, eller hvordan det skrives.
JaJa, sa tar jeg det ogsa med meg videre i livet.
Side 99
# Klokka 07:12:05
Vet ikke om jeg vil si sa mye mer jeg. Dagbok
slutt. #
Side 100
mer (kapittel 2,3 & 4)