gratis Dagbok fra celle 6 avdeling A

 

<3 Kragerø fengsel <3

 

 

 

 

19.11.13

Hei, jeg er en gutt på 26,5 år og

sitter i fengsel, og i morgen har jeg

sittet her 13 uker i varetekt til nå,

og det er 3 uker igjen til rettssaken min,

og jeg bestemte meg nettop for å "lukke

meg inne" i 3 uker frem til rettsaken,

fordi jeg blir så sliten av å forholde meg

til "venner" på utsiden som svikter meg,

og jeg flyttet nettop av egen vilje fra

avdeling B til avdeling A pga noe som

rystet hjertet mitt, men som jeg ikke

vil gå inn på nå, men kanskje fortelle

mer om senere, og jeg ønsker heller

ikke fortelle hva jeg sitter for enda,

men altså, på A er det enkeltceller

i motsetning til B der det bare er

dobbeltceller, og jeg har delt celle

med en ålreit fyr i 13 uker minus

1 dag, men altså, jeg trenger mer alene-

tid med meg selv, og derfor "flyttet" jeg

til avdeling A i dag. Jeg tenker bare

forholde meg til de øvrige innsatte neste 3 uker.

side 1

 

Det har vært stort sett motgang og bare

motgang de siste 8-10 månedene, så jeg

vil foreholde denne dagboken å skrive bare

mest vekt på positive ting mens jeg nå

ønsker skrive dagbok i 3 uker fra i dag.

Det som var veldig koselig med overflyttingen

fra avdeling B til A i dag var at flere

av de andre innsatte gav meg ting som

"innflyttingsgaver" da jeg tok over celle 6.

Jeg har jo prata mye med de fleste på

avdeling A fra før, for jeg har jo vært

med de i timevis på verksted jobbinga

ofte hver dag, og under luftinga hvor vi

spiller volleyball og basketball og fotball.

 

Her er det jeg fikk:

1 innsatt gav meg 3 klementiner

1 innsatt gav meg en stor plate helnøtt sjokolade,

og 1 innsatt gav meg en eske plommer,

 

- og nå tenkte jeg å ta noen plommer

 

- og nå er klokka 22:32:10.

 

 

20.11.13 klokka 00:02:32

I går under luftinga i volleyball spillingen syntes jeg å se en

av de kvinnelige ansatte skjule tårer. Kanskje på grunn av saken min.

side 2

 

Klokka 14:23:33

Nå ble de nettop nysgjerrige her på hva jeg

drev å skrev på. Det kom to andre innsatte

innom rommet og var nysgjerrige. De er ikke

norske, de trodde jeg skrev kjærlighetsbrev, men så

sa jeg det var dagbok og at jeg skriver positive

ting. De mente at jeg burde sende dagboken til

avisen senere.

 

Klokka 14:29:43

Jeg fikk jo pc på rommet mitt her i dag. Jeg

har ikke satt den på ennå, men har koplet

den klar. Først og fremst vil jeg bruke den til

å fortsette å tegne dagens tegning hver dag,

som jeg nå har gjort i 13 uker, det vil

si 91 dager og 91 tegninger. Jeg prøver å

bare tegne glade tegninger, men av og til

er jeg så trist eller sliten eller begge

at jeg ikke klarer annet enn å tegne en

trist tegning for å uttrykke det. Men

selv om de siste dagene trolig har vært de

tyngste med hele oppholdet så langt så

har jeg valgt å tegne positive tegninger

likevel, for jeg har likevel innerst inne en

følelse at livet mitt kan bli bra igjen .

Nå bestemte jeg meg jo på innpuls å ta

denne 3 ukers fri perioden, og det føles

bra. Til fordel for verden der ute

foretrekker jeg nå å isteden å komme

nærmere inn på relasjonene mellom meg

og de andre innsatte, spesielt de som

ikke er norske eller nordiske, for det gir

meg en frihetsfølelse etter alle dårlige

side 3

 

assosiasjoner fra mitt eget språk. I

forgårs skrev jeg brev til en venn at det

ikke var noen mulighet det kunne løse seg

på, altså mitt innerstes mål, men like etter

jeg var ferdig med brevet kom jeg på

en mulighet. Jeg falt til ro med det.

Det positive ved det er i så måte at

det vil skje av seg selv, og at jeg

kan nå tenke på andre ting i 3 uker.

Hm, akkurat det føles veldig befriende når

jeg tenker meg om. Tross den dårlige

nyheten jeg fikk fredag 15.november på

besøket jeg hadde mellom klokka 17:30 og 18:30.

Dog, jeg var jo forberedt på at det sansynlig-

vis før eller senere ville skje, og på

besøket hadde jeg fra før forberedt en

lapp. Så kastet jeg lappen bort til han og

hadde bare lyst til å fortest mulig tilbake

til cella, og da viste jeg også at de tre

siste ukene ville bli tøffe. Det var altså

det som skjedde på fredag 15.november, og

kan bli en realitet likevel, som jeg ikke hadde

tenkt på før. I går var det 19.november,

så perioden 15. til 19. november vil jeg tro

blir stående igjen som de hardeste dagene på

denne 16 ukers ferden fra 21.august til

11.desember i kragerø fengsel. I forgårs var

det 9 år siden jeg første gang forsøkte ta

livet mitt i 2004, og siden den gang tror

jeg det er først nå at livet mitt for alvor

begynner å bevege seg oppover. Tross den dårlige

nyheten jeg fikk 15.november. Nå er det middag.

side 4

 

Klokka 15:02:17

Bare at rett før jeg henter middag så ville jeg

bare forte meg og skrive ned at under mine

analyseringer av situasjonen min har jeg

kommet frem til at jeg tror det går i mål

23.desember i år, altså 12 dager etter

rettssaken, og altså om 33 dager fra i dag.

Det er forøvrig ingenting spesielt med 23.desember

i denne forbindelse, jeg bare er veldig

overbevist om akkurat den dagen. Punktum.

Nå går jeg og spiser med de andre her. 15:08:09

 

Klokka 21:10:25

Veldig fin dag i dag. Merker større avstand

til konflikten og samfunnet utenfor. Det

er bra for meg. Høydepunktet med dagen i

dag var da meg og en romanier som

ikke kan engelsk satt på tomannshånd og

spilte kort. Han lærte meg reglene til

kortspillet. Det var magiske øyeblikk. Er

glad i mennesker jeg. I morgen er det

torsdag tror jeg. 21:14:53

 

Klokka 21:44:16

Føler situasjonen og statusen nå har potensialet

til å gjøre meg veldig glad fremover, det er

nesten skremmende å tenke på. Blæh. Det er

rart. Jeg kom på at om allerede om noen

uker, ikke så mange, så sitter nokk alle

som kjenner til situasjonen og leser hver

sin bok som jeg har laget helt selv,

altså: denne spennende dagboken, så kan

alle for en gangs skyld  se meg innenfra. 21:49:02

Side 5

 

Klokka 22:17:48

Jeg begynner og glemme tid og sted og

glemmer stadig at jeg skriver dagbok

for jeg legger det i en eske jeg har

her, og hver gang jeg kommer på noe bra

og skrive samtidig som jeg kommer på at

jeg skriver dagbok så skriver jeg det

i dagboken. Oi, nå kom jeg på at jeg

har glemt hundebittet i høyre arm lenge,

enda jeg fremdeles er øm og nummen

i armen etter 13 uker siden jeg fikk

det dype såret, i armen altså. Der

ser du, dette er bra for meg. Jeg tenkte

på såret senest i går da, men det føles

som kjempelenge siden. På mandag hostet

jeg blod, det er bare 2 dager siden ,

og det føles også lenge siden. Føler

meg såå mye beeedre enn i forgårs,

så dette var magisk bra. Istad fikk

jeg en klase druer av nabo her, nam!

Dette blir en bok, hurra! Alle kommer til

å lese den og oversettes til 180 land,

men jeg leser ikke dagens aviser lenger,

jeg gjør sånn at lokalavisen ender i cellen

min hver kveld, legger dem i skapet og

sparer dem til senere, så kan jeg se

i alle avisene på en gang senere og

se om det står om meg der, lese

masse aviser på en gang, og brev. Men

nå skal jeg droppe omverdenen en stund.

Tenke at jeg vil ta vare på de andre

her. Jeg trenger ingenting. Jeg trives

med å prate med folk. Og en ting til. 22:33:11

Side 6

 

21:11:13 klokka 10:27:33

Haha, jeg digger det her! Fremgangen er stor.

Nå har jeg nettop hatt på musikk en liten

stund og dansa rundt i rommet. Musikk kanal

på radioen. Dere der ute kan bare se for

dere hvordan jeg har det her, for jeg

har jo ikke mulighet til å filme og ta bilder

for å sikre gode minner, men jeg kan fortelle

om det, som er en hobbyforfatter sin jobb.

I dag morges var vi 4 norske og 8 unorske

på avdeling A, men så dro han ene norske til

hovedstaden i Norge og ble overflyttet til

fengsel der. Han var den som har vært i

fengselet lengst, så da rykker jeg 1 plass frem

i rekken. Da er det vel igjen 3 stykker som

har vært her lenger enn meg, slik at jeg er

den som har vært her 4. lengst av 18 innsatte.

Og på A er jeg den som har vært her nest

lengst. Dessuten så flytta det en av de

andre nordmennene på A nettop over på

avdeling B, slik at da var det bare

meg og en annen nordmann igjen på avdeling

A, sammen med 8 unorske, og han andre

norske har jo kun vært her noen dager, så

det blir som meg og alle utlendingene, hehe,

de er greie da. Men så varte det bare

en times tid, fordi sjefen sjøl på avdeling

B, romkameraten min fra rom 13 i 13 uker

som er norsk, flytta over på avdeling A

nå. Så nå blir det stilig her. Gode muligheter

for meg å glemme verden der ute en

stund. Og jeg tror folk der ute som kjenner

meg skjønner at hvis jeg skulle få videre

Side 7

 

fengsel etter rettssaken min 11.desember så

ser eller hører ikke de mere fra meg og

får ikke kontakt med meg, så hvis jeg

skulle få for eksempel en måned til i

fengsel så kommer alle som kjenner meg til

å sitte med en klump i halsen i en

måned. Men det kan ikke jeg tenke på her

fordi nå må jeg unne meg selv bra ting og

tenke på bra ting fremover! Jeg får omsider

sjansen til å være meg og å utvikle min

unike personlighet. 10:49:44

 

Klokka 10:57:25

Nå kom jeg nettop på hva jeg skal skrive på

siste side i denne geniale dagbok boken,  jeg

kom på det for under 3 minutter siden i

skrivende stund. Fikk gåsehud av å tenke

på det. Yey, så når du ser tall på siste

side i boken vet du som leser at jeg kom på

det i dag 21.november 2013, hahh, jeg har

begynt å komponere siste siden i boken allerede

i dag, i hodet altså, siste siden skal bli

unik, du trenger ikke lese den enda hvis

ikke du har "tyvlyttet" fremover i boken da

jeg skrev det her nettop, hvis du har unngått

det til nå kan du gjerne spare den helt

til slutt. You are cool! 11:05:24

 

Klokka 11:08:44

Jeg føler med mye av folket her inne. Dukker opp

tunge skjebner her og der. Og i går sa han ene

til meg at han fryktet Armageddon, eller altså

verdens undergang. Jeg sa til han jeg tror på fred. 11:10:50

Side 8

 

Klokka 11:17:55

Heretter bruker jeg svensk tekst tv til å

oppdatere dato og klokkeslett i dagboken underveis

mens jeg skriver, istedenfor norsk tekst tv.

Istad kastet øynene mine innom noe på norsk

tekst tv som hadde med mitt politidistrikt å

gjøre - jeg så ikke hva det var, jeg bare så

det var snakk om mitt fylke, og jeg kan

forutse det er ganske kaos der nå, men

jeg trenger friperioden min. 11:21:34

 

Klokka 11:39:18

Nå fikk jeg dårlig samvittighet for det er jo en

norsk til her og han har vært her lenger

enn meg, så beklager jeg ikke kom på han i

farta. Så altså, nå er vi 4 nordmenn på

avdeling A. I går var vi 5. Det kom også en

ny romanier hit til A i dag. Har jeg regnet feil

på hvor mange unorske det er her? Men iallefall, jeg

vil bestemme meg for at jeg fra nå ikke vil

røpe statsborgerskap på de andre unorske her

foruten når jeg skriver om de som er fra

Romania, for det virker som et veldig fint

folk. De er 3 stykker nå, og det virket så

veldig fred over det da jeg spilte kort med

han ene i går. Det er jo en helt annen

kultur der i Romania enn det er i Norge.

Han ene sa til vaktene i går han kunne være

gangutt da vaktene spurte han, og jeg sa

jeg gjerne kan være hans assistent dersom han

trenger hjelp, i og med han ikke kan verken

norsk eller engelsk, jeg kan gjerne tenke meg å

vaske gulvet når det trengs, gjerne daglig. 11:49:33

Side 9

 

Drikker te.

 

Lala, er i så slapt og behagelig stemning. Har

ikke lyst til å bli kjendis eller omtalt av alle

om det så bare er positivt, jeg ønsker likevel

være så anonym det lar seg gjøre i denne

situasjonen. Og nå ønsker jeg holde all informasjon

om saken min vekk fra meg og heller se på

den senere. Jeg har veldig lyst på en fin

periode nå her inne, verden utenfor er

så stressende, og dette kan være siste

mulighet til fred på denne måten.

Har ikke lyst til å bruke tven så mye mer

fremover, bare når den viser pc skjermen. Så

da har jeg ikke annen klokke enn den som

er på pcen så da kommer det kanskje

mer ca.-tall fra meg istedenfor - slik det

var da man var yngre. Nå er klokka vel

snart 3 og det er snart middag. Har

hatt et par fine timer nå.

 

Det er veldig spesielt å være på enmannsrom

nå. Ønsker du vite hvorfor? Det er som å samle

det beste av to verdener på en gang med

kun en dør imellom! Jeg vokste jo opp så

veldig stille, og lærte å trives godt

alene forran dataen med god hygge og

gjerne pizzastykke og cola eller fanta-brus

på bordet ved siden av, samtidig som jeg

hadde min nysgjerrige nese rettet mot alt

det spennende i data-verden. Spesielt med

tanke på spill. Og da altså roen og trygghet man

følte i eget selskap. Men så kom jeg jo inn

Side 10

 

i en mer sosial verden etter at verden

mobbet meg med at jeg var så stille. Og

flyttet meg så mye ut av den "rolige enhet"

eller hva jeg skal kalle det.

Altså, det jeg vil forklare er at nå som

jeg har flyttet over på enmanns celle så har

jeg alt tilpasset meg så veldig i mitt eget

selskap her, slik som nå for eksempel ligger

jeg jo avslappet på senga med dyna og

skriver dagbok mens jeg hører på musikk på

radio, SAMTIDIG som jeg bare kan spassere

over dørstokken (av metall) og ut i miljøet med

de andre her og leve det sosiale livet

der. Det vil si, ikke når døra er låst

da, da det er innlåsingstid og på nattestid,

men da trives jeg jo så i eget selskap

fordi det er så mye trivsel jeg føler nå,

og om det ikke er noe å finne på så

kan jeg jo bare ta en kopp te og sitte

og slappe av og tenke på de koselige

innsatte og ansatte her, og nå hører jeg

på musikk, men jeg må på do, straks

tilbake. Doen er i rommet her.

 

Tilbake! Tok litt saft også.

De prater så mye på musikk-radio kanalen mellom

låtene, kan de ikke bare spille musikk når

det tross alt er en radiokanal for musikk?

 

Jeg er redd for å bli kjendis.... jeg har lyst

til å beholde det her: ro og fred.

Jeg vil ikke bli kjendis, jeg vil skape noe. Det er

det jeg vil. Skape. Bra bra bra bra. Leve livet bra.

Side 11

 

Jeg sitter og føler meg nesten redd for

at kjendis-tilværelsen selv, som om det

var en person, at kjendis-tilværelsen selv

kommer brasende inn på rommet mitt her

og fanger meg i armer og ben og tvinger

meg til en evig stressende tilværelse hvor

alle er opptatt av absolutt alt jeg gjør, bare

jeg går på do kommer det på tv eller

i ukeblad i Australia og så videre. Jeg

vil ha privatlivet mitt tilbake. Skjønner

du nå hva jeg mener at jeg ikke vil bli

mest mulig kjendis, liksom, men at jeg

vil ha en rolig tilværelse. I want to

leave the spotlight now. Ok? Are you ok

with that or do you need a little second

to prepare me leaving the spotlight, just

thought this situation was so interresting

so you don't know what you should

do to replace the exitement with the

situation with something new? Go to your

friends and talk about happy times together,

you got friends, ok? And if you don't have

friends you can go to me, but stop bothering

me for no reason just because it is

"real dam fun", grow up, and be

happy like a child. My lifestory is no

reason for you to bother yourself.

 

Nå er det middag her, tjohei! Takk for

du hørte på. Everything is good, you know?

Side 12

 

Nå er klokka noe over 5 på ettermiddagen og

jeg tenker sende side 1 og side 3 av dagboken til

lokalavisen nå. I brev altså. Men jeg leser jo

ikke aviser nå på en stund, men vil spare

lokalaviser her til senere, bare legge de i skapet

mitt hvis de andre her ikke skal ha de.

 

Åssen kan det være så mye fine folk i fengsel?

Kjempekoselig dag i dag, nå er klokka halv 10 eller

noe. Hvorfor skal jeg se på klokka? Hva skal man

med tid? Man lever for å ha det bra ikke

for å se på klokka det er bortkastet tid

man heller kunne brukt på å ha det bra

istedenfor å stresse med å se på klokka

hele tiden! Det spilles "Somebody I use to know."

på radio her, og jeg pleide å kjenne tiden, men

nå kjenner jeg den ikke lenger. Sola er rundt

omkring jorda innimellom uten at jeg behøver

bry meg om det fordet, time is time

and I used to know it but I do no more.

I believe in peace! Peace. Jeg lærer språk her,

Saule betyr Sol på Lithauensk og Spania

betyr Sove på polsk, hvertfall sånn det

uttales, men jeg får sove snart nå, men jeg

har jo all tid i verden fordi jeg ikke teller

sekunder og tid sånn andre teller penger. Jeg

synes verden kunne vært uten penger. Jeg har lyst

til å flytte til Romania, det virker så

bedagelig når jeg ser hvordan de lever. Hele

europa sier Romania er fattig land, men jeg

tror ikke de bryr seg hva europa mener fordi..

fordi jeg tror det er sånn. Jeg vil hvertfall dra

til Romania en dag eller to hundre og tjueto, tjoho!

Side 13

 

Jeg har bestemt at dagbok-boken min skal bli

så berømt en dag (anonymt dog) at den blir

oversatt til språkene det snakkes mest

her. På B er det fremdeles bare norske.

Dette er som utenlandsferie! Vekk fra kjipe norge.

Der ingen bryr seg. Her bryr folk seg. Jeg vil sende

mer dagbok ark til lokal avisen, to sider omgangen,

nestegang sender jeg side 2 og 4 tror jeg, hey :)

Nå spilles norsk sang i radio og jeg tenker bytte

kanal derfor.

 

Sånn, bedre.

 

Skulle ønske verden kunne bli kjempebra kjempelenge,

og da mener jeg leeeenge og kjeeempe veldig bra!

 

Jeg skal lære masse om mennesker de neste 19 dagene

av "utenlands ferien" min, this is good, saule saule

saule mi casa amigo, comprende?

 

Nå har jeg skrevet 7,5 side dagbok bare i dag, det

er bra, fortsett sånn, feriefugl!

 

 

22.11.13

Nå er klokka omkring 3 på dagen. Too much fun,

too less time to write diory! Nå fikk jeg

også nettop bilspill til pcen min, så får

jeg litt mer gjensyn med den gamle

favoritt hobbyen min fra jeg var yngre: spill

på data! Da får jeg tiden til å gå bedre

under innlåsingsperiodene, og vil dessuten spille

med andre her også. Vi har funnet opp Noshitland!

Side 14

 

Nå er det langt ut på natten, jeg ser jo ikke på

klokka. Har hørt på radio musikk en stund mens jeg

fant to ytterligere av innleggene mine publisert i

lokal avisen. Her er for øvrig resultatet av hva

vi laget som nasjonalsang til Noshitland her i dag:

 

The Noshitland

Noshitland is no shit, man

you know it can be true

Noshitland is Noshitland

it's always there for you.

 

 

24.11.13

Nå har jeg vært så mye med unorske de

siste dagene at jeg plutselig snakker engelsk

med de norske vaktene uten å tenke over

det.

 

Sendte side 2 og side 6 av dagboken til lokal avisen.

Nå har jeg også digitalisert dagboken, altså det jeg

har skrevet så langt, fordi jeg skriver det inn

på pcen. Det er cup finale på tv. Jeg har

tjuvtittet litt på norsk tv. Det er 4-2. Nå

snart middag, klokka er litt over 2 på dagen.

 

Nå er det kvelden igjen. Sitter å hører på musikk,

og ikke helt vet hva jeg skal tenke på. Kanskje

jeg begynner lese om barneoppdragelse igjen.

Side 15

 

25.11.13

Var på verksted-jobbinga istad, skjønt det

ofte er mer skravel enn jobbing. Lærte et

nytt ord på Romania sitt språk: Sitt! Det betyr

"hold kjeft", hehe. Eller altså, han sier det mer

som spøk og flirer når han sier det, men jeg

er nok iblant en skravlebøtte, eller snarere

kanskje heller en skravlekontainer? Var ingen

norske utenom meg på verkstedjobbinga i dag, vi

var 6 stykker, og 2 av dem kan heller ikke engelsk,

men jeg prater med dem likevel, jeg, eller med

språket som kalles kropsspråk eller bruker de andre

til å oversette.

 

Sitter og ser ut vinduet på rommet mitt. Rett

i fjellveggen. Men det er jo litt vegetasjon og

planter der, og vrir jeg hodet nok oppover ser

jeg masse trær bak gjerdet. Fjellet fremfor meg

er beskyttet med ståltråd-netting.

 

Jeg lå på senga nettop og funderte over hvordan

ting kan utarte seg fremover. Det er jo som å

tenke på sjakk, og prøve å forutse forskjellige ting

som kan skje, og forberede meg på hvordan

utgangspunktet ser ut etter det og så videre.

Sendte brev til arbeidsgiveren min i Skien og

skrev jeg godt kunne tenke meg å jobbe noen

dager mellom 12. og 21.desember dersom jeg

kommer hjem etter rettssaken 11.desember. Og

så lurer jeg på om det skjer noe "magisk"

23 desember, som er en mandag, og så ønsker

jeg lage denne boken som julegave til alle involverte

Side 16

 

og gjøre så de får den i postkassen 1.juledag.

Så kan alle lese boken min i romjulen. Så, hei

på deg hvis du leser boka mi i julen. Du er

bra!

 

Be prepared - vær forberedt - på at jeg fra nå

av vil gå mer inn på de forskjellige tingene

som har skjedd siden nyåret 2013. Det begynte

med at jeg på bursdagen til M.B. og K.V.N fikk

overført 122000 kroner fra nav, altså 4.januar, en

fredag, og dagen etter så jeg det da jeg sjekket

saldo med mobilen da jeg nettop var ferdig på

jobb den dagen og holdt på å dette i

butikk gulvet av overraskelsen. Men nå

ønsker jeg ut i miljøet med de andre her

litt, dere får høre mer om historien etterhvert.

Tar meg en dusj og skifter sengetøy.

 

26.11.13

Ny dag, nye muligheter!

I dag er det handleliste og for første gang ønsker

jeg handle for maks-beløpet.

 

Nå er det ettermiddag. Fin dag i dag. Sendte et

dikt til den andre lokalavisen vi har også. Et dikt

om vann. Og et brev om situasjonen min til en

landsdekkende avis.

Istad var det Bingo for begge avdelingene, altså

A og B. Jeg vant en gang. Vant en kvikklunsj for

å ha to rader riktig. Tok en bit og knakk av

og delte resten med noen andre, for jeg har jo

bestilt masse sjokolade til i morgen. Vi spiste

også pizza sammen her nå nettop. Den var god.

Side 17

 

27.11.13

Føler for å fortelle om det spennende liv her

i fengselet nå. Det er kvelden, og det var

jo matbestillingsvarer i dag. Jeg satset jo

omlag hele maksbeløpet på godteri og brus,

bortsett fra en femtilapp eller lignende til

frukt og grønt, mens altså ca. 600 kroner til

godterier og brus, og prøvde få mest ut av

pengene, ved å følge flere tilbud fra

tilbudslista. Og jeg kalkulerte på kalkulatoren

på pcen i går for å komme nærmest mulig

650 kroner med de tingene jeg ville kjøpe,

og vet du hva.. det ble 642,50 pluss at

jeg skrev at resten kunne gå til smultringer

som var på tilbud 2,50,- pr. stk. så det

ble 3 smultringer for tilsammen 7,50 kroner

og jeg traff beløpet 650 kroner helt nøyaktig

og fikk alt jeg skulle ha! Juhu! Eller altså

bortsett fra de var tomme for ekstra tyggegummi melon,

men det var egentlig unødvendig, for jeg

hadde jo allerede tyggegummi lenger opp på

lista, 4 stk white tyggegummi, og de

fikk jeg jo på beløpet, så det ble helt

perfekt! Deler med de andre her, jeg bare

tenker at 650 kroner i matvarer på en

uke har jo ti ganger mer verdi her inne

i fengselet enn om jeg skal spare det til

jeg kommer hjem igjen senere. Og jeg røyker

jo ikke, så jeg får jo råd til mye mer

billigvarer og tilbudsvarer enn de fleste

andre. Så det er kjekt. Nå sitter jeg

med den svære kassa på rommet. Jeg bestilte

jo blant annet 12 liter brus og 5 red bull, hehe.

Side 18

 

Føler med en av de andre her som dro for

å møte i retten istad: ønsker han alt det

beste! Føler jo en nærhet til folk når man

bor så tett over tid og må få tiden til

å gå med spill og prat og diverse.

 

Hadde et par av de andre på besøk på rommet

mitt istad da de spilte rally bilspill 2player

mot hverandre på dataen jeg har på rommet

mens jeg satt på andre enden av sengen og

ordnet flere dikt og innlegg til avisene, og

nå skriver jeg jo til flere aviser, og nå skriver

jeg over sjokolade i skrivende stund, hehe. Det

ble litt temaskifte midt i setningen, men

jeg fikk jo mye sjokolade i dag også, på

bestillinga fra i går, og jeg har vist gnidd

noe på dagbok arket her ved et uhell,

hehe. S-en i ordet "skrivende" ovenfor ble

skrevet på sjokolade, hehe.

Men i dag hadde jeg forøvrig et innlegg i

lokalavisen igjen, ofcause, på side 2 av

avisen. Jeg kalte innlegget "Empati?", og

jeg tror det var derfor jeg plutselig hørte

henvendelse at mamma, pappa og søster

ville sette opp besøk til fredag, altså

overmorgen, jeg fikk beskjeden istad, men

jeg sa nei, og mamma, pappa og søsteren

min må jo ikke ta det svaret for negativt,

men jeg håper de forstår, og nå får jeg

også muligheten til å "vinge ut" personligheten

min og være Meg mens jeg er her, og vil bevare det.

Side 19

 

Merker at de 3-4 dagene jeg unlot å se i

avisen forrige uke ga meg en etterlengtet

form for energi. Og på de dagene leste jeg

heller ikke innkommende brev - og de har jeg

fremdeles ikke lest - men jeg har jo to uker

til på meg. Men altså, det var så befriende

å ta helt fri fra alt. Jeg hadde rett før

sendt ganske mange innlegg til lokalavisen,

og hadde stor tro på at noen av innleggene

kunne dukke opp de dagene, men jeg

bare la avisen i skapet mitt hver av de

kveldene- altså onsdag 20., torsdag 21. og fredag 22.,

og natt til lørdag tok nysgjerrigheten overhånd

og jeg leste alle avisene i ro og mak, og

jo visst, jeg fikk innlegg både onsdag 20.november

og torsdag 21.november - jeg fikk dagens dikt

hver av de to dagene og var stolt! Det var

en av de norske som under luftinga tidligere på

dagen den fredagen som ga tegn til at jeg

hadde fått innlegg i avisen, og derfor koste

jeg meg natt til lørdag med å lese dem.

Og det ene diktet sendte jeg i dag videre til

landsdekkende avis. Hun ene på kontoret skrøt

veldig av diktene mine istad, og det er

koselig å høre! For all post må jo leses gjennom

før de blir sendt, og hun på kontoret sa

hun gledet seg over å lese diktene mine.

Men altså: tirsdag ettermiddag til natt til

lørdag forrige uke var veldig befriende,

da la jeg bare vekt på å være med de

andre i fengselet - det var som et

ëtterlengtet pusterom! Og jeg legger fortsatt

mest vekt på å være med de andre her.

Side 20

 

Men de dagene var det liksom så jeg fikk

hentet meg litt inn igjen. Det har jo vært

så stressende i månedsvis på månedsvis siden

våren og nyåret at sjelen min blir jo omtrent

kvalt, og så fikk jeg endelig fokuset helt

over på det nære, det man har rundt

seg her og nå, liksom. Og nå er det akkurat

to uker igjen til rettssaken min 11.desember,

og hvis jeg kutter helt forbindelsene med

alt på utsiden i 2 uker, hvorfor skulle

jeg være opptatt av hvordan ting utvikler

seg der ute i verden - altså med henhold

til saken min - hvorfor skal jeg være opptatt

av å oppdatere meg fortest mulig? Nei,

nå kan jeg vente kanskje 8-10 dager til med

å lese innkommende brev, og ikke ringe noen

og ingen besøk, så får jeg litt mer pause,

jeg trenger det nå, om mamma og pappa

sier de er slitne så kommer det faktisk til

et punkt hos meg også hvor jeg trenger ny

energi med fare for å falle sammen av

utmattelse om man ikke får den energien

snart. De dør jo ikke av å være bekymret

for meg, men hvis ikke jeg tar vare på

meg selv er det jo fare for min egen helse,

og psykiske og fysiske form henger jo sammen,

og alt presset folk tynger meg med trenger jeg

altså en pause fra, den eneste som får

jevnlig oppdatering underveis er du, kjære

dagbok! Kjære kjære dagbok, du er så snill

og hører på meg hva enn jeg vil uttrykke.

Og vil jeg være stille skriver jeg ingenting

tingeling. Nå vil jeg ta en potetchips, tjohei på deg!

Side 21

 

28.11.13 klokka 08:33:25

God morgen! Fin dag så langt. 08:34:19

 

Nå er klokka omkring 12, og jeg laget mitt

beste dikt på engelsk så langt, og tenker

sende det til begge lokalavisene på en

gang. Jeg kalte diktet "Infinite Universe" og

det ble på hele 25 linjer fordelt på 6 strofer,

med enderim hele veien.

De maste på døra mi her istad, hehe, altså

de andre innsatte, de vil jeg skal ut i

miljøet med dem, men jeg ville slappe av

litt først på rommet. Jeg spurte dem

tidligere om de ville gi meg et annet

kallenavn til fordel for det jeg egentlig heter,

altså slik at jeg kan føle enda mer avstand

til mitt eget liv og oppveksten min, og

han ene foreslo Pippi, og i Noshitland

som vi fant opp gir de innsatte yrker til

seg selv, slik som en er President, en er

"traktor driver" en tredje er astronaut, en fjerde

er "rally driver" og en femte er "taxi driver" og

en sjette er bussinessman, mens jeg er

sjef på Cafeteria, og kaller rommet mitt

for "Pippis Cafeteria", og nå kjøpte jeg jo

så mye godterier og greier forleden så vi

kan jo lage matvarer som valuta og ha bytte-

handel som det var et marked her. Og jeg

drakk jo så mye te for å milne på halsen

etter hosten min tidligere, så jeg har jo inne

rutinen med å fikse termos med varmt vann

inn på cella mi, så kan jeg jo servere til

de andre som det var en bra cafeteria da vettu.

side 22

 

Noen hadde laget skoleboller, og jeg fikk to

stykker. Nam!

 

Nå er det innlåsingsperiode, 2 timers tid frem til

det er middag. Hva skal jeg finne på eller tenke

på? Har jo laget omlag 10-12 nye innlegg til avisene

igjen siste 4-5 dager, så nå kanskje jeg kan ta en

pause med det igjen og se hva som dukker opp

i avisene og heller vente med å lage nye

innlegg til neste uke. Jeg har jo noen bøker

her, men det har ikke vært så lett å

få meg til å lese etter den nyheten som

slo meg ut og som fikk meg til å flytte

over på avdeling A på enmanns celle. Dessuten

har jeg jo omtrent lest ut bil-lappen boka

mens jeg har vært i fengsel, har lest og

studert 200 sider og har 30 sider igjen men

de vil jeg spare. Jeg har jo flere bøker her,

men ikke noe som frister her og nå, bortsett

fra boka jeg fikk fra familien om katten vi

hadde med bilder fra jeg var yngre, så

tror jeg tar frem den fra bokhylla her og

går noen år tilbake inni meg. Det har jeg

lyst til nå. See you when I am back to

present time again!

 

Kjempegøy på volleyballen i dag, laget jeg var

på vant alle omgangene! 5-6 omganger eller

noe, hey!

Jeg fikk dessuten innlegg i avisen i dag igjen,

da er jeg oppe i 10 innlegg totalt iløpet av

fengselsoppholdet så langt, huhei! Et innlegg om

å skaffe bedre tv utvalg i fengselet.

Side 23

 

29.11.13

God dag! Klokka er 11 på formiddagen og jeg

laget nettop ferdig atter et dikt, hehe, det heter

"Gjennom et gitter."

Har forøvrig tenkt litt med meg selv og tror ikke

jeg ønsker fortelle så mye om konflikten likevel,

altså hvordan den har utviklet seg gjennom

våren, sommeren og høsten i år, men bare

vil si at det skjedde mye rart, hehe. Og jeg

vet jo jeg ikke er perfekt - jeg er ikke feilfri,

men det blir jo ikke bedre av ignorering og

overlegenhet, bare for at de folka mener de

har bedre liv og bedre jobber enn meg og

at jeg liksom ikke er VERDT Å KASTE

BORT TIDEN PÅ!? Jeg føler jeg kan få

til hva jeg vil om jeg vil det, men vil

jeg det? Nei, jeg vil ikke bli noen supermann

eller verdenshersker, jeg vil bare være meg og

leve et koselig liv, men det betyr ikke at

jeg synes det er gøy når folk tråkker på

meg og når folk oppfordrer hverandre til

å late som jeg ikke eksisterer, da blir

jeg veldig trist og lei meg, og synes folk

har bedrøvet meg, skjønner du meg? Jeg liker

ikke å ha uvenner, og hvis vennene mine

ikke setter pris på meg, hvorfor skal

jeg klage over å sitte i fengsel her det

er mye folk å prate med som hører?

- og hvem skulle klage over at de savner meg

når ingen "venner" gjorde noe skikkelig tak for

å støtte meg, bare står og ser på? Da kan

jo alle takke seg selv for å være ignorante,

og ignorante venner er ikke noe å samle på.

Side 24

 

Koselig morgenstemning her med kortspill og

småprat og diverse. Men nå er det

innlåsingsperiode igjen frem til middag som er

klokka 2, den er en time tidligere på

fredager, nå er klokka straks 1.

De sa nettop at advokaten min besøker meg klokka

2, men egentlig har jeg ikke lyst til å snakke

med han nå - jeg er ikke sur på han,

ikke misforstå - men jeg har bare ikke behov

for å høre hverken dårlige eller gode nyheter

utenifra. Det er ennå 12 dager igjen til retts-

saken min, og jeg har lyst til å beholde

den gode stemningen jeg er i noen dager

til. Det er så gøy å være med den

unorske ungdom her og prate og spille volleyball

og fotball og bytte godterier og brus og diverse,

jeg trenger ikke ta inn over meg verden der

ute akkurat nå. Advokaten sier sikkert at

alle hater meg, og selv om han skulle

si det motsatte, altså at alle elsker

meg - så ønsker jeg ikke høre om det

nå fordi det er gøy å leve livet her

inne. Folk har knapt brydd seg om meg

i hele år, da er det dårlig tidspunkt

å begynne å bry seg nå, da kan folk

hvertfall vente til 11.desember, for akkurat

nå gidder jeg ikke ha bekjente i livet

mitt, fordi de bare minner meg om den

vonde tenåringstiden i livet mitt og

årene etterpå. Jeg vil ha fred. Nå.

Legger. Jeg. Meg. I. Senga. Og. Tenker. På. Gode.

Ting. God. Natt!

Side 25

 

Advokaten var her nå. Resultatet har kommet fra

testen jeg tok for noen uker tilbake.

- Jeg har vist IQ på138.

- men nå er det straks volleyball, tjohei!

 

Nå er klokka omkring 6 på ettermiddagen, og

flere av de andre lager kake i dag. Merker jeg

er litt betutta og betenkt etter advokaten var

her. Hva skal jeg si? Livet er liksom så rart,

og jeg har liksom fått et luksusproblem, som på

tross av at det er et luksusproblem liksom

tynger mitt hjerte i skrivende stund. Verden

blir liksom så merkelig. Alt dette greiene

gjennom sommeren og slikt har sjelden vært som

noen konkurranse fra mine øyne, så uansett om

folk i ettertid skal si om jeg vant eller

tapte er det ett fett, jeg bare ønsker å

bli ferdig med det, og det har jeg sagt

lenge. Jeg er ikke så mye med nordmennene i

fengslet nå. De skal alltid si et eller annet

sårende. Og de unorske snakker jeg ikke så

mye om saken min med, og det er veldig

befriende. Altså og snakke om andre ting, og

kjøre rallyspill på dataen sammen og så videre.

Men det er en ting som ble et slags dillemma

eller luksusproblem etter advokaten var her så

kanskje ikke lillejulaften, eller altså 23.desember

får den kvaliteten jeg tenkte på likevel. Men

jeg kan heller tilføre den dagen noe annet

og gjøre den magisk likevel.

 

Her skal du høre det som skjedde og hva jeg

tenker å gjøre og hva jeg mener med

Side 26

 

luksusproblem i denne sammenheng:

 

Advokaten hadde nemlig med seg en annen god

nyhet i tillegg til IQ-testen. Advokaten

min sa han hadde snakket med politiet

og fått vite at jeg etter alt å dømme

kan dra hjem et par dager etter rettssaken

min 11.desember, altså om 12 dager cirka.

Men: Å dra hjem mindre enn 2 uker før jul-

aften og skulle prøve å finne ro og julestemning

etter en stressende situasjon og konflikt som

har vært belastende i omlag 8 måneder

synes jeg høres ut som en dårlig plan. Vel, det

er jo sikkert koselig for mine venner og min

familie å få meg hjem før jul, men hva

med meg, og min oppfattelse av det? Det

vil jo bare være stress, i motsetning til

den roen jeg har funnet her - spesielt etter

jeg flyttet over på avdeling A. Folk her

virker å sette pris på meg og vi gjør

hyggelige ting sammen. Nå har jeg ikke

snakket så mye om saken min med folk de

siste ukene, og det har vært befriende å

få en avstand til det, men det vil jo

bli et voldsomt mas angående det i "jule-

stria" om jeg drar hjem for eksempel

13.desember (som forøvrig er en fredag, uten at

det har noe med saken å gjøre her, lol), så

advokaten sa at hvis jeg ønsker å feire jul

og nyttår i fengselet her så kunne han

fikse så jeg kunne være her til over nyttår,

eller det vil si 4-5 uker til fra nå. Så

slipper jeg dessuten å knote med hvem jeg skal

Side 27

 

være med på julaften og nyttårsaften og hva

jeg skal gjøre på de dagene, for da kan

jo svaret være:

- å være med de andre innsatte i fengselet,

og det jeg har tenkt til å gjøre på jul-

aften og nyttårsaften i år er: å fortsette

å være i fengsel.

 

Så jeg tror jeg velger det, og fakser

beslutningen til advokaten min i kveld. Når

jeg føler omtrent alle har sviktet meg

i omlag et år snart, og så skal jeg

dra hjem og forholde meg til spørsmålet

om hvem jeg ønsker feire jul og nyttår

hos?

- Da jeg har tenkt på det spørsmålet tidligere

i denne situasjonen og konflikten så har

det faktisk hendt seg at jeg har vært

innom å vurdere alternativet: Ingen.

Altså at jeg har tenkt tanken å være

alene i leiligheten min eller på hytta til

familien vår eller lignende, og jeg vet jo

ikke om ting bare blir kaos om jeg kommer

hjem i jula, og alle misliker meg sikkert

på et vis og synes det er anstrengende å

forholde seg til meg med den superstore

konflikten jeg liksom bærer med meg hele

tiden, så skal jeg skåne alle dere for

det i år, og feire jul og nyttår her

i fengselet. Og lager dagbok ferdig de

neste ukene, og snakker med skolelærerinna

her om å ta masse masse utskrifter, og sette

sammen, og sende i posten så alle får 23.desember.

Side 28

 

30.11.13

God morn! Nå er klokka litt over 12 og jeg

ser på litt langrenn på tv. Hører samtidig på

musikk på radio.

Lurer på å lese brevene snart, har jo tre

uleste brev, men tror jeg venter til mandag

eller tirsdag. I dag er det lørdag.

 

Gruer meg til rettssaken, det er som å

skulle opp til eksamen, hehe. Nå er det 11

dager igjen til onsdag 11.desember. Var det

dumt av meg å sende ut alle innbydelsene

til rettssaken som jeg sendte ut 19.november?

- jeg sendte jo til og med til den ene

lokalavisen.

 

Universet er så stort, og fengselscella mi er

så liten, men jeg trives bedre her enn der ute.

 

- æsj, hvorfor har jeg ikke139 i IQ, jeg vil ha

139! Hehe. Glad jeg iallfall ikke har bare137 IQ, det

er jo dog en trøst, så glad jeg har mer enn137

iallefall, lol. Sorry, kunne ikke dy meg.

 

Nå var det nettop lufting og volleyball spilling,

men nå sitter jeg på rommet mitt og spiser

en rå brokkoli jeg kjøpte siste matbestilling.

Føler meg litt betutta etter de gode nyhetene i

går om at jeg snart kan hjem og slikt, for da

må jeg liksom begynne se framover igjen snart

etter å ha levd i nuet noen dager, men

jeg vet jo liksom ikke hva jeg skal bruke

livet mitt til.

Side 29

 

Kanskje jeg drar hjem til jul likevel.

Skriver det ned i dagboken så jeg kan

smake litt på ordene, for jeg vet ikke

helt hva jeg skal. Det er jo så mange

som drar nå i jula av de andre her

også. Dersom jeg blir til nyttår er det

bare igjen 2 stykker av totalt 17 (utenom meg)

som har vært her lenger enn meg, og det kan

hende at de drar eller bytter fengsel i

mellomtiden også. Hmm..

Hadde ringing istad og ringte en barndomsvenn

jeg sist snakket på telefon med i januar eller

februar i år, så han hadde jo ikke hørt

noe om situasjonen, men da er det jo greit

å kunne si at fengslinga lysner nå, iallefall,

men jeg vet jo ikke hvordan relasjonene

mellom meg og de jeg har vært i konflikt med

utarter seg videre etter jeg kommer hjem, før

eller siden. Men det var hyggelig å ringe med

han vennen istad.

Forøvrig må jeg si at jeg den siste uka

har brukt et tau i håret mitt, som strikk,

for det begynner jo bli lengde på det nå.

De første 5 ukene i fengselet hadde jeg

jo skjegg, men så klipte jeg skjegget og

lot håret gro videre. Det har kommet til

lengde nå at det begynner bli langt nok

til å kunne gre det bakover. Blir litt

artig å møte opp i retten da, hvis det

er noen kjente der, for ingen har sett

meg med langt hår før, det vil si sist jeg

hadde langt hår var vel i barnehagen,

hehe. I morgen begynner advent og julekalender tv-program.

Side 30

 

Tok meg en rask dusj nå før innlåsinga for

kvelden, og skyndet meg også med å skrive

en fax til advokaten min som vaktene tok

med seg da jeg ble låst inn for kvelden. Der

skrev jeg at det beste kanskje hadde vært å

bli overflyttet til psyk i hjembyen min

etter rettssaken, og ta det videre derfra, så er

jeg jo tilbake til der jeg slapp, fordi jeg sov

jo enda på psyk da jeg kom i varetekt, bare

at jeg hadde jo fri utgang, jeg mest bare

sov der. Og derfor jeg kanskje ønsker noen

dager på psyk etter dette oppholdet her i

varetekt i fengsel som en overgang og for å

ha et sted å sove hvor jeg føler meg trygg,

det er kanskje en god plan!

- da ser du som leser dagboken min det vel

lengre frem i boken min, for jeg tenker vel

ikke slutte å skrive dagbok rett etter rettssaken

min 11.desember, men tenker vel iallfall noen dager

til minimum, altså etter 11.desember. Får se

hva de neste ukene bringer. Og når det gjelder

jobbsituasjonen så går det jo an å jobbe mens

jeg bor på psyk, det har jeg jo gjort ved

flere tilfeller tidligere, så hvis jeg får fortsette

butikkjobben så kan jo det være praktisk.

- Da blir det jo som å være helt tilbake til

der jeg slapp, bare som å spole tiden 16 uker

frem etter onsdag 19.august, og tilbake til

overgangs situasjonen fra psyk til leiligheten

min, hvis jeg da ikke heller velger å være hos

venner eller ekskjæreste og bare ha leiligheten mer

som lagringsplass en liten stund da? Tiden får

vise hva som skjer. Det går seg nok til. Det vet jeg det vil.

Side 31

 

Forøvrig fikk jeg et brev igjen istad. Tydeligvis

fra foreldrene mine, ettersom jeg kjenner igjen skrifta

på konvolutten. Men jeg leser jo ikke brev enda,

og nå har jeg 4 uleste brev i skapet som jeg

har fått iløpet av de siste 12 dagene.

- men jeg ble litt betenkt da jeg fikk brevet

i luken fra kontoret her, fordi hun som overrakte

meg brevet gav det til meg som om det var

en god nyhet til meg i brevet, og jeg vet

jo brevene blir lest gjennom som kontroll på

kontoret først. Men jeg vil altså vente litt til

med å lese innkommende brev. Har kommet i

så god stemning her nå. Og dersom jeg skulle

lese brevene i kveld, og det er dårlige nyheter

der, så blir jo søndagen i morgen så veldig

lang, for det skjer jo ikke så mye på

søndager. Det skjer jo forøvrig ikke så mye

noen dager når man er i fengsel, men uansett

ønsker jeg ikke lese brevene nå. Tidligst i

morgen kveld etter innlåsing. Basta. Nå legger jeg

meg for å slappe av, men legger meg ikke for

kvelden enda. Har begynt så smått å se mer på

tv igjen nå, og det er jo passende med tanke

på at julekalenderene på tv begynner fra i

morgen. God advent, kjære dagbok! Du er så

snill mot meg og hører på meg og ignorerer meg

aldri, kjære snille dagbok. Nuss i boka!

 

Her er oversikten over hvor mange sider dagbok

jeg har skrevet hver dag så langt:

19/11=1,9 & 20/11=4,1 & 21/11=7,6 & 22/11=0,9 & 23/11=0

& 24/11=0,5 & 25/11=1,5 & 26/11=0,5 & 27/11=4 &

28/11=2 & 29/11=5 & i dag 30/11=4 sider. Nå begynner desember!

Side 32

 

01.12.13

Nå har jeg dansa litt rundt i rommet mitt til

musikk på radioen. Har fikset ferdig noen flere

brev til bekjente.

Lurer på om innleggene mine til avisene kan toppe

seg iløpet av kommende dager nå! Nå har jeg jo sendt

flere nye innlegg til begge lokalavisene de siste dager,

og 3 innlegg fordelt på 2 landsdekkende aviser. I

dag er det jo søndag, og den ene av de

landsdekkende avisene er jo også søndagsavis, men

vi får jo ikke aviser i fengselet på søndager, så

jeg får ikke sjekket.

Men det er litt spesielt ovenfor de jeg er i

konflikt med hvis jeg begynner nå ut til

landsdekkende aviser, spesielt med tanke på

at det er et dikt med overskrift

"Sjakk matt", for da kanskje jeg kan si at

jeg sjakk matter den ignoreringa demmes. Det

er riktignok et dikt om sjakk, men jeg

tror det setter et støkk i dem, for da

vet de jo ikke hvordan det utvikler seg

videre. Og jeg sender jo mer innlegg i landsdekkende

aviser. Jeg har sendt omlag 200 brev og omtrent

alle ignorerer så sender jeg til avisene istedet så

alle får vite om det. Ok? Diktet som heter

"Sjakk matt" har allerede vært publisert i en

lokalavis etter jeg sendte det dit først,

og jeg klippet ut fra lokalavis og sendte

til landsdekkende avis, da er jo sjansen

større, og det er jo et tema som er aktuelt

i landet mitt fremdeles.

- Ignorering er det vondeste du kan gjøre mot

meg, gamle venner!

Side 33

 

Etter alt jeg har vært gjennom i oppveksten

ville jeg heller vært dum og ha kjæreste i motsetning

til IQ på 138 og single, folk vet ikke hva de gjør

når de kødder opp kjærlighetslivet mitt, jeg blir

så rasende og lei meg, og det var det jeg

nevnte på side 1 i dagboken, jeg godtar

ikke sånn psykopatisk lyving til vennene mine

og mamma, folk klarer ikke forstå at jeg over

alt på jord ønsker familie og barn en dag etter

alle traumatiske tenåringsår jeg har gjennomgått,

og hva søren skal jeg med 122tusen fra nav når

jeg hater penger og alle ringer leger når jeg

bruker dem opp fordi folk mener jeg ikke har

kontroll på penger, slik at penger bare

bringer ulykke for meg? Jeg har vært så

rasende gjennom våren og sommeren for den

lyvinga og ignoreringa at jeg har knust vinduer

for verdier for omlag en million, men når

kan knuste vinduer i det heletatt sammenlignes

med et knust hjerte? Tenk etter.

 

Folk kan bli så selvsentrerte at de ikke vet

hva de gjør mot lille meg.

 

Jeg ønsker bare et enkelt og koselig og fint

liv her midt i denne store, skremmende verden.

Til de det gjelder velger jeg å si: "Du skjønner

ikke noe." Så takk for den.

 

Jeg får vondt inne i meg av bare å lese

gjennom de tingene jeg nettop skrev, så jeg

tror jeg begynner på neste side av

dagboken først som sist. Sender arket til lokalavis.

Side 34

 

Til lokalavis sender jeg også dette diktet

jeg laget forleden:

 

 

Gjennom et gitter

 

Kan man forandre verden fra et fengsel

løse store utfordringer i en trengsel

farge hav og landskap med regnbuen

- man klarer det om man har truen.

 

Støtte gode mennesker først

gi de triste mennesker trøst

skrive avisinnlegg om fast og løst

være de undertryktes røst.

 

Vi lever i en fruktbar tid

hvor alle har noe de vil si

skal man bedre et forvirret politi

kan man ikke bare sitte i stolen

og ta seg fri.

 

Mange bor på vår fruktbare jord

søster og bror. Far og mor.

Alle må vi få spise oss god og mett

alle trenger vi varme og kjærlighet.

 

Vår og sommer erstatter høst og vinter

det ser jeg selv

her jeg sitter og titter

bak et metallisk fengselsgitter

med utsikt mot et fjell.

Side 35

 

Kan man forandre verden

gjennom et gitter av metall

man kan forbedre livs-ferden

til en annen innsatt iallefall.

 

Alle kan gjøre litt

livet er ikke bare svart og hvitt

man kan gjøre litt fra der man sitter

selv om man er fanget

bak et fengselsgitter.

Innsatt i Kragerø Fengsel

 

 

Var det et ok dikt? Nå er det snart middag

her i fengselet. Tjo hei!

 

Dansa rundt i rommet en halvtimes tid nå

etter musikk fra radioen. Føler meg omtrent

gal inni meg på grunn av mangel på

varme og trøst til sjela mi etter alle

gir blaffen i meg, og jeg blir så sliten

av det. Håper det finnes noen ekte mennesker

der ute en plass. Vi bor på en kald planet.

Livet mitt er bare smør og grøt, og gleder

meg til å bli gammel og dø en dag,

måtte mareritt-livet gå fort forbi! Vet liksom

ikke om det er noe poeng i å håpe at

ting skal bli bra igjen, jeg drar jo likevel

med meg alle disse vonde vonde minnene

fra mange av de siste årene i livet mitt.

Folk får bare ha det så morsomt med meg

at det griner etter. Takk for kaken!

Side 36

 

Nå var det innlåsing for kvelden, og jeg

spiser en kornblanding mens jeg ser på tv. Vil

ikke åpne brevene enda. Tørr ikke, tilfelle

det er ting jeg ikke vil høre. I morgen er

det mandag og ny uke. I dag er det 10

dager igjen til rettssaken min. I morgen er

det 9.

 

Leste de 4 brevene nå, det eldste har ligget

her siden 19.november, og var skrevet 15.november

så det brevet har ventet på mine øyne nå i

16 dager. Men det stod bare positive ting i de

4 brevene, men glad jeg sparte dem likevel, og

da fikk jeg jo mye positive ord samlet på

en gang.

 

Jeg kom på noe nå nettop. Noe jeg har lyst og

behov for å gjøre, og noe som ingen hadde forventa

seg. Rettssaken min er 11.desember, og kanskje

jeg er hjemme cirka 13.desember, som er en

fredag. Men jeg snakka jo med han ene kameraten

min her om dagen, og han bor nord i landet

vårt. Det slo meg at det hadde vært veldig

befriende og sette seg på toget nordover for

å besøke han når jeg er ute fra fengsel.

Folk misforstår meg så blindt, jeg blir så

kvalm av hele hjembyen min

og omegn. Nå er jo saken min 11.desember, og

folk sikkert er glad på mine vegne, og de

tenker at jeg er kry for at det går bra

eller noe, men de skjønner jo ingen-

ting, jeg kommer bare til å ha steinansikt

og stikke nordpå en tur. Folk skjønner meg

Side 37

 

ikke som person, og skjønner ikke hvor

ødelagt jeg er av det kjærlighets-relaterte,

egentlig ville jeg vel helst vært død, folk

har så liten empati, samtidig som de

tror jeg ser på dette som en konkurranse.

Det er en tap-tap situasjon for alle

parter, det blir absurd å snakke om seier,

jeg bare har lyst til å grave meg ned

uansett utfall, men så kan jo en tur

nordpå være som et plaster på såret da,

og treffe igjen en god venn jeg ikke

har sett så mye den siste tiden fordi

han går skole. Håper virkelig det går i

orden at jeg kan besøke han, og tog

er jo ganske rimelig, og jeg har vel vendt

meg rimelig godt til å sitte innesperret

etter alle disse fengselsukene og resten av

de traumatiske tenårene mine som kasteball

i psykiatrien og slikt, så togtur vil føles

helt topp, selv om det er snakk om

14-15 timers tur, men jeg GLEDER MEG

ALLEREDE!

- Så sier jeg vel kanskje til advokaten min i

morgen at jeg ikke ønsker på psyk likevel,

for da har jeg en plan om hvor jeg kan føle

meg trygg, og svaret er ganske enkelt: Langt

vekk fra fylket, hu hei, her kommer jeg,

gjør klar en madrass til meg, som jeg kan

sove på, ellers sover jeg på hotell. Yeyy!!

Side 38

 

02.12.13

Hadde mareritt i natt. Folk herjer så med følelsene

mine. Men nå skulle jeg jo foreholde denne dagboken

for positive ting. Nå er det frokost.

 

Jeg lar meg ikke temme, det hjelper ikke å sette

meg 16 uker i fengsel, jeg adlyder ikke som

en robot etterpå fordet, forstå det, jeg lar

meg ikke temme!

 

All musikken min har jeg vist glemt. Og hva

skal jeg med den? Folk lar meg aldri slippe ut

vingene mine likevel. Jeg kan likegodt kaste den.

 

Undres så i denne situasjonen og settinga her hva

jeg skal bruke livet mitt til. Jeg ønsker familie

og barn en dag. Om noen etter den testen jeg tok ser

for seg meg som en eller annen genierklert forsker i

fremtiden eller lignende: gidder du dra langt vekk,

den visjonen der kan du bare glemme, folk trur

jeg er så ute etter å bli superstjerne, men jeg

er i virkeligheten bare ute etter å være meg. Nå

har det vært så lite varme og trøst ovenfor meg

den siste tiden, folk må slutte å tru de vet

noe om hvordan det er å være meg. Noen

superstjernestatus er ingen stor trøst i den

situasjonen her - slik som innleggene i avisen bare

går stille forbi, jeg hopper stort sett ikke

i været for det. Jeg ønsker familie, for det

er jo virkelig ingen som bryr seg om hvordan

jeg har det inni meg fra tid til annen.

 

Jeg har jo skrevet så mye her at jeg fant ut jeg vil skrive mer.

Side 39

 

Så jeg lager E-book på pcen. Lager morsom fortelling,

fortelling på rim.

 

Nå er det ettermiddagen. Gøy på volleyballen

nettop. Det ble 3-3 i sett mellom lagene og vi

var 5 på hvert lag. En nordmann på hvert lag.

Det er flere som har fått gode nyheter om

prøveløslatelse i dag. 2 av nordmennene på

avdeling B kan dra hjem neste mandag, det vil

si om en uke! En annen nordmann på

avdeling B vet jo allerede han kan dra

til torsdag. Så det er mye glede å spore

her, mange som får dra hjem til jul.

Kanskje jeg blir spurt om å flytte opp på

dobbeltcelle igjen, men nå er det jo bare

9 dager igjen til saken min, og trolig

ca. 11 dager til jeg kan dra hjem, eller

iallfall ut fra fengselet, hvor enn jeg

velger ferden etter det. Hvis jeg da ikke

sier til advokaten jeg ønsker bli her over

jul og nyttår likevel. De to unorske jeg

har vært mest med her skal jo begge

være her forbi nyttår, men får se hvordan

ting utvikler seg på utsiden, selv om jeg

egentlig ikke har lyst til å vite så mye

om det.

Så hør kjære folket: Ignorering fører bare til

tap-tap for alle.

Nå vil jeg hvile litt i senga.

 

Føler. Sitter og føler. Det er tilfredsstillende nok akkurat

nå fordi følelsene er ganske sterke. Sitter og føler

på ordene: "Gir livet mitt mening noen gang?" Svar: vet ikke.

Side 40

 

Nå skal jeg kose meg med 3 ostesmørbrød

jeg laget, og brus med fruktsmak og te og

potetgull !

 

Der ble det et avbrudd mens jeg var i veg

å skulle til å spise, det var min

tur til å ringe, og jeg prøvde ringe vennen

min som bor nord i landet, men fikk telefonsvar,

men la igjen beskjed, så prøver jeg ringe han

igjen til torsdag eller helgen. Men NÅ er det

tid for ostesmørbrød og diverse, nam!

Hører ikke mye på musikk for tida, følelsene

spiller nok toner inni meg fra før, det er rene

orkesteret av både bra og dårlig musikk på en

gang. Og noe av den musikk går meg iblant på nervene.

- Skulle ønske det fantes ekte mennesker der

ute. Håper det blir født frem noen ekte

mennesker en dag. En dag. Håper det. Takk hvis

du lar det gå i oppfyllelse, Gud, en dag. På

forhånd takk.

 

Nå er jeg ferdig med å spise de gode ostesmørbrødene,

og av de 13 literene med brus jeg kjøpte forrige

uke er det nå under 1 liter igjen, hehe, bra det

er ny matbestilling i morgen da, men da tenker

jeg også bruke litt på dusjsåpe og barber-

saker, for det mangler jeg litt av.

 

Nå er det besøk av frikirken i tvstua. Det

passer bra i forhold til modusen min i dag. De er

hyggelige. De er her hver mandag. See you later.

 

I det uendelige univers er atter en dag forbi. Tvi Tvi.

Side 41